Restekjærlighet

I snitt kaster nordmenn 42,1 kilo mat i året! Nå kan du unngå å være blant dem. Å ta i bruk restemat gir en rekke fordeler: Du reduserer matavfall i egen husholdning, det kan gi en ny vri til middagsretter og ikke minst er det god økonomi å bruke opp all maten som ligger til overs i kjøleskapet.

Norge har gjennom  FN’S bærekraftmål forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030. Men vi kan ikke la det være opp til andre å nå dette målet, for når det kommer til matavfall er det dessverre ikke produsentene, matbutikkenene og restaurantene som er verstingene, det er oss forbrukere.

Hva kaster vi mest av?

Det er kjernefamilien som kaster mest mat og middagsmat utgjør hele 30,9 % av maten vi forbrukere kaster, mens frukt og grønnsaker utgjør 26,8 %. Brød og meierprodukter utgjør henholdsvis 13 % og 19 %.

I SIFO – rapporten “Maten vi kaster”  tar de for seg årsaker og tiltak mot matsvinn i norske husholdninger. Her trekkes det frem flere grunner til at vi kaster mat:

1) Det er lavere terskel å kaste mat som er billig enn dyr mat, og det er lettere å kaste mat vi har spist litt av enn mat som ikke er rørt.

2) Vi er relativt gode på kildesortering, men er lite bevisste på hvor mye vi egentlig kaster.

3) Matgaver blir oftere kastet enn antatt, da man er usikker på gavens bruksmuligheter og det er vanskeligere å inkludere det i hverdagens måltider.

4) Langtidsplanlegging – det er ikke alltid det blir slik man tenker at uke skal bli og mang kjøper mat som ikke blir brukt.

5) Vi ønsker at det skal bugne med fine fruktfat, men det er ikke alltid man rekker å spise det opp – og mye blir kastet.

6) Vi er utrygge på våre egne sanselige vurderinger i forhold til mattrygghet og matens kvalitet.

Les også: Matvettregel #11 – Spis opp maten!

Hva kan vi gjøre?

De to viktigste tingene vi kan gjøre er ikke å handle mer mat enn vi trenger og å bruke sansene våre i enda større grad. Lukt, se og ta en liten smaksprøve. Mange av matvarene er helt fine å spise selv etter de har gått ut på dato. Som det står på melken fra Q-meieriene: «Best før, men ikke dårlig etter».

Les også: En restedag i uken.

Lag deg også noen gode rutiner for hva du kan gjøre med din restemat nå og på nyåret!

Restemattips

• La gårsdagens middagsrester bli dagens kveldsmat eller til lunsj dagen derpå.
• Har du forskjellige grønnsaker, poteter og kjøtt til overs? Bland sammen i en omelett.
• Bruk det du har av grønnsaker sammen med litt buljong, kok opp og kjør i en stavmikser, og du har en god suppe.
• Brødet som begynner å bli litt hardt kan ristes eller bli til smakfulle krutonger.
• Bruk det du har av frukt og grønnsaker, korn og frø til å lage en deilig smoothie.
• Lag middag en gang i uken der du bruker det du har i kjøleskapet eller i fryseren – vær kreativ.

Tips til oppskrifter

• Har du rester av kokt byggkorn prøv denne oppskriften: Yoghurt med byggkorn og lune plommer
• Har du rester av tørt brød , kan du lage brødkrutonger: Brødkrutonger
• Har du rester av juice, bær og overmodne bananer kan du lage smoothie: Tranebærsmoothie med bringebær og kokosmelk
• Har du rester av grønnsøker som trenger å brukes opp – lag en purésuppe: Gulrot- og ingefærsuppe
• Har du rester av melk som trenger å brukes opp, kan det brukes til f.eks. vafler: Hverdagsvafler

Start med å innføre en dag i uken der dere spiser restemat!

Unni Coldevin

Fagansvarlig i trening og kosthold Roede AS. Vår egen matfaglige ekspert og en av kokkene bak Roedekassen til Godtlevert.no