I dag er grøt mer populært enn noen gang og serveres på grøtbarer og kaféer.Vi gir deg inspirasjon til hvordan du kan lage skikkelig god grøt som gjør magen og kroppen glad!

Helsefordeler med å spise grøt

Grøt blir hovedsakelig laget av korn, og havre, bygg, hvete og ris i form av mel eller gryn er de mest brukte i de norske grøttradisjonene. Det er en god kilde til ulike vitaminer og mineraler, antioksidanter og langsomme karbohydrater. Det er rikt på kostfiber, som i seg selv har mange helsefordeler. Blant annet vil kostfiber bidra til å opprettholde en god fordøyelse og regulerer magen, samt at det kan redusere faren for tykktarmkreft.

Det kan bidra til å opprettholde en sunn vekt da det «fyller» opp magen og gir metthetsfølelse, som gjør at du spiser passe mengde mat, og ikke for mye. Det bidrar til et stabilt blodsukker og kan forebygge diabetes type 2. I tillegg er kostfiber direkte kolesterolsenkende, da det binder med seg gallesalter og kolesterol i tarmen, og drar med en del av dette ut i avføringen. Spesielt har havre og bygg denne gunstige effekten, da de inneholder betaglukaner som er en type kostfiber som har vist seg å ha ekstra god effekt. Tre gram betaglukan per dag har vist seg å redusere både LDL- og totalkolesterol med 5-10 %. Ca. 50 gram byggryn eller 75-100 gram havregryn tilsvarer tre gram betaglukaner. Helsedirektoratet anbefaler et daglig inntak av kostfiber på 25-35 gram.

Bærekraftig å spise grøt!

Det som er fint med grøt er at man kan lage så utrolig mange varianter, så det er bare å slippe fantasien løs. Hvis du vil ha noen oppskrifter å ta utgangspunkt i, kan du finne mange grøt-oppskrifter på Roede-kjøkkenet eller teste ut disse favorittene:

Steel cut havregrøt

Dette trenger du til 2 porsjoner

• 2 dl havregryn, steel cut
• 3 dl vann
• 3 dl lettmelk
• ½ ts salt
  Topping:
• 2 ss friske blåbær
• 20 g pistasjnøtter
• ½ stk banan
• 1 ss gojibær
• 2 ss granateple
• ½ ts chiafrø

Slik gjør du:

1. Bland gryn, vann, melk og kok opp.
2. La grøten småkoke i ca 20 minutter under omrøring. Smak til med salt.
3. Fordel grøten i to skåler og topp med blåbær, bananskiver, hakkede pistasjnøtter, gojibær, granateplekjerner og chiafrø.

Tips til mer næringsrik grøt

• Tilsett 1 ts linfrø eller chiafrø for mer fiberrik grøt. Chiafrøene vil svelle litt og bidrar til at grøten får økt volum. Både linfrø og chiafrø vil bidra med essensielle omega-3 fettsyrer.
• Peanøttsmør, mandelsmør eller hakkede nøtter og kjerner som for eksempel mandler, gresskarkjerner eller valnøtter vil bidra til mer energi og essensielle omega-3 fettsyrer.
• Bruk gjerne banan i skiver eller friske bær som topping.
• Bruk cottage cheese eller yghurt for mer proteinrik grøt
• Ved å røre inn et egg i grøten får den et høyre innhold av protein som bidrar med økt metthet. I tillegg får grøten en deilig kremete konsistens.
• Hvis du vil ha sjokoladesmak på grøten kan du røre inn 1 ts kakaopulver eller et par biter hakket mørk sjokolade.
• I stedet for vann kan du bruke ku- eller plantemelk for å få en rundere smak og tykkere konsistens.
• Som søtning kan man bruke brunt sukker, søtningsmidler som brunt sukrin eller honning eller syltetøy

Les mer om fiber og helsefordeler: Fiber er bra for helsen

I tillegg til alle helsefordelene grøt gir, er det rimelig, enkelt og godt, og kan tilpasses til enhver smak – både til store og til små. Det er altså mange grunner til å spise grøt. Prøv deg fram med de ulike grøttypene og finn den toppingen DU liker best!

Bli inspirert og se flere av våre spennede grøtoppskrifter på Roede-kjøkkenet!

Kilder:

• https://norsktradisjonsmat.no/tradisjonsmatskolen/artikkel/norske-grottradisjoner-2
• https://snl.no/gr%C3%B8t
• https://www.lhl.no/gardermoen/hjerteloftet/livsstilsendring/kosthold/kostfaktorer-som-pavirker-kolesterolet
• https://brodogkorn.no/fakta/7-gode-grunner-til-a-spise-grot
• https://brodogkorn.no/fakta/kostfiber
• https://www.ncf.no/mat-oppskrifter/kosthold-og-ernering/naturlig-glutenfrie-kornsorter/bokhvete
• https://www.matvaretabellen.no
• https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/mer-bygg-pa-norske-bord
• https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/inntak-av-naeringsstoffer/karbohydrater-kostfiber-og-tilsatt-sukker