
Blant de friskeste – men disse matvalgene kan gjøre en forskjell
Nordmenn er blant dem i verden som lever lengst og har flest friske leveår. Færre får hjerteinfarkt, færre under 70 år rammes av kreft, og mye går i riktig retning.
Samtidig viser ny forskning at kostholdet vårt fortsatt har et tydelig forbedringspotensial – og at relativt små endringer i hverdagskostholdet kan gi betydelige helsegevinster over tid.
Nyere analyser av sykdomsbyrden i Norge viser at rundt 83.000 leveår hvert år enten går tapt eller leves med sykdom som følge av et kosthold som ikke er optimalt sammensatt. Dette handler ikke om å spise «perfekt», men om summen av hverdagsvalg over tid.
Bearbeidet kjøtt – en vane vi sjelden reflekterer over
Ifølge professor emeritus i ernæring Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo er det særlig én matvaregruppe som bidrar mye til sykdomsbyrden: bearbeidet kjøtt. Det gjelder produkter som pølser, bacon, kjøttdeig og salami – mat mange av oss spiser ofte, gjerne uten å tenke over det.
Nordmenn spiser mer bearbeidet kjøtt enn resten av Norden. Forskningen viser at dette har tydelig sammenheng med økt risiko for hjerteinfarkt, type 2-diabetes og tarmkreft. Omtrent 25 prosent av sykdomsbyrden knyttet til hjerteinfarkt og rundt 30 prosent av type 2-diabetes kan relateres til usunt kosthold.
Vi får for lite av det som beskytter helsen
Samtidig som vi spiser for mye av enkelte matvarer, får vi for lite av andre som virker beskyttende. Inntaket av fullkorn, frukt og grønnsaker ligger godt under anbefalingene, og nordmenn er også blant dem som drikker mest sukkerholdig drikke i regionen.
Når vi ser på kostholdets betydning for helsen i Norge, forklarer Blomhoff at det er spesielt to faktorer som peker seg tydelig ut: for mye bearbeidet kjøtt og for lite fullkorn.
Slik kan du gjøre små grep i Roede-hverdagen
Hos Grete Roede vet vi at varige endringer skjer gjennom realistiske valg i en travel hverdag. Forskningen understøtter nettopp dette: Små justeringer, gjort ofte nok, kan gi stor gevinst over tid.
Her er noen enkle grep mange lykkes med:
- Bytt ut pølser og bearbeidet kjøtt i hverdagen med fisk, kylling, bønner eller linser
- Velg grovt brød, fullkornspasta og havregryn oftere enn fine kornprodukter
- Legg til mer grønnsaker på tallerkenen – som en naturlig del av måltidet
- Velg «ofte og litt» – det er de små, regelmessige grepene som bygger varig helse
Det handler ikke om forbud, men om balanse. Om å bygge vaner som gir kroppen det den trenger, og som er mulig å leve med over tid.
Hos Roede møter vi daglig mennesker som gjør slike endringer – i ulike faser av livet, med ulike utgangspunkt. Erfaringene er tydelige: Det er aldri for sent å gjøre justeringer som kan gi flere friske leveår og bedre livskvalitet.
Kilde:
Artikkelen er inspirert av forskningsfunn omtalt i en sak publisert av Universitetet i Oslo 5. januar 2026, basert på studien:
Blomhoff R. m.fl. The burden of dietary risk factors in the Nordic and Baltic countries: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2023, publisert i The Lancet Regional Health – Europe.