For vel fem år siden kunne vi lese at daværende Helseminister Jonas Gahr Støre vill gå til kamp mot det industrielt framstilte transfettet, og forby matvarer som inneholder mer enn to prosent av den farlige fettypen. Hvordan er dagens fettinntak bant nordmenn, og hva er status på kostens innhold av transfett?

Transfats free

Kroppen trenger fett

Kroppen behøver fett for å fungere, fett finnes i alle celler i kroppen og er vårt viktigste energilager. I tillegg virker fettvevet isolerende og bidrar til jevn kroppstemperatur, samtidig som det beskytter indre organer mot støt. Fett tilfører også livsnødvendige fettsyrer og bærer med seg fettløselige vitaminer. For ikke å glemme hvor viktig det er for smak og konsistens i maten.

I maten finnes fett i varierende mengde i mange forskjellige matvarer. Det finnes naturligvis i matoljer, smør og margarin, men også i kjøtt, fisk, korn, nøtter og meieriprodukter.

De ulike matvarene bidrar med ulike typer fett, vet du forskjellen?

Grovt sett kan vi dele fett i mettet og umettet. Det umettede fettet finnes både som en- og flerumettet.

Enumettede fettsyrer kommer hovedsakelig fra planteriket (olivenolje, rapsolje, nøtter) og er mykt i kjøleskaptemperatur.

Det flerumettede fettet er flytende i kjøleskaptemperatur og kommer hovedsakelig fra planteriket (solsikke- og maisolje) og fra fet fisk (laks, sild, makrell etc.).

Umettet fett har en gunstig effekt på kolesterolet ved at det senker LDL- og totalkolesterolet.

Mettede fettsyrer finnes i fett som er hardt ved kjøleskaptemperatur og kommer hovedsakelig fra dyreriket (kjøtt og meieriprodukter), mens palmeolje og kokosfett utgjør noen av de viktigste kildene til mettet fett fra planteriket. For mye mettet fett i kostholdet har uheldig effekt på kolesterolet ved at det øker LDL- og totalkolesterolet.

I kategorien mettet fett finner vi også transfett. Transfettsyrer har omtrent samme negative effekt på kolesterolet som mettede fettsyrer, det er også hardt ved kjøleskaptemperatur, og finnes fortrinnsvis i kaker, kjeks, butterdeigsbaserte varer og i varierende grad i frityroljer og gjenbruk av disse oljene.

For mye transfettsyrer i kostholdet har uheldig effekt på kolesterolet ved at det øker LDL-kolesterolet – «det dårlige kolesterolet», og reduserer HDL-kolesterolet – «det gode kolesterolet». Et høyt inntak av transfett øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer (1, 2).

Olje i salaten

Transfettsyrer kommer fra to kilder:

1. Industriell prosessering

Når oljer herdes dannes umettete fettsyrene om til mettet fett. Hvis fettet bare blir delvis herdet vil noe av oljen omdannes til mettet fett, mens resten vil omdannes til transfett.

Ved fullherding av fett, vil det derimot bare dannes «vanlig» mettet fett som ikke har samme uheldige effekt på helsen som transfett.

Transfett benyttes i matvarer fordi slikt fett har en fastere og mer smørevennlig konsistens enn de opprinnelige vegetabilske og marine oljene. Slike produkter vil også bli rimeligere på grunn av at de har lengre holdbarhet (er mindre utsatt for oksidering/harskning).

2. naturlig ved bakteriell omdanning av umettede fettsyrer i vommen til drøvtyggere

Finnes naturlig i kjøtt og meieriprodukter fra drøvtyggere (meieriprodukter inneholder naturlig 3-4 E% transfettsyrer). Men dette blir ikke angitt på ingredienslister, da det er en naturlig bestanddel av produktene.

Dagens inntak av transfett