Bærsesongen er i full gang, og skal du sikre deg favorittbærene dine er det lurt å komme seg ut nå. De fleste bærtypene begynner å bli modne, og vi kan finne alt i fra jordbær og blåbær til solbær, stikkelsbær og rips på buskene.

Det er mange måter å utnytte seg av naturens bærskatter på, enten du spiser de ferske, bruker de i bakst, fryser de ned til en senere anledning eller velger å lage saft eller syltetøy av de. Alternativene er mange!

Å lage hjemmelaget saft, syltetøy eller gelé er enklere enn du skulle tro

Sylting og safting er gamle metoder som har blitt brukt i hundrevis av år for å kunne utnytte frukt og bær gjennom hele året, og i dagens samfunn  er det bærekraftig og  trendy å sylte og safte selv. Fordelen er at du kan lage dine egne sunne varianter og styre sukker- og bærmengde selv.  Og det er helt klart enklere enn du skulle tro.

Har du ikke tid til å sylte og safte akkurat nå, går det fint an å fryse ned bærene og gjøre det ved en senere anledning.

Koking av saft – i kjele

Det er flere måter å koke saft på. Du kan fylle en helt vanlig kjele med det ønsker å lage saft av og du må gjerne blande ulike typer. Bland syrlige rips og søte bringebær for eksempel, så utfyller de hverandre sine smaker. Skyll bærene  men du trenger ikke å rense dem. Kok dem i vann i til saften har trukket ut av frukten eller bærene. Det tar 5-10 minutter.  Det er vanlig å regne rundt 3-5 dl vann for 1 kg bær. Når blandingen har kokt, siler du bærene i et gasklede eller lignende. Da har du selve saften og utgangspunktet for å lage saft men også gelé.

 

EN SAFTKOKER GJØR MYE AV JOBBEN SELV – så blir din jobb å passe på at det er nok vann og tappe av saften underveis.

……eller  i saftkoker

Personlig liker jeg å bruke saftkokeren best – den er delt inn i i to kjeler som står oppå hverandre. Den øverste fyller du opp med så mye bær eller frukt du kan. Du trenger ikke å rense bærene –  for stengler  da dette forblir i kjelen.  Bruker du frukt kan det være greit i dele dem i biter  slik at saften lettere trekkes ut. Bærene og frukten faller fort sammen når selve saftprosessen starter så det er bare å fylle  den til randen med bær og frukt. Fyll den nederste kjelen med vann og sett kjelen med bær oppå . Kok opp vannet og saftprosessen i gang. Dampen fra vannkjelen stiger  opp til bærene, saften renner  gjennom hullene i  og samler seg i slangen på saftkokeren. Denne slangen tapper du saften over i en annen egnet beholder. Slangen er er utstyrt med en klemme som holder slangen tett mellom tappingene. Pass på at du du har nok vann nok vann i kjele og ikke tørrkoker så går det meste av seg selv- så tapper du saft av og til noe du ser at slangen fylles opp med saft.  Da har du selve råsaften klar!

Saften kan du enten fryse ned usukret i egnet beholder og ta opp og lage saft, gelé eller bærsaus når du trenger det.

Hvor mye sukker du skal tilsette saften avhenger av hvor søt du vil ha den og om du bruker søte eller syrlige bær, men 2-3 dl sukker pleier å være nok. La så saften koke opp og tilsett sukkeret, kok raskt opp igjen under omrøring og skum av. Ta saften av platen og avkjøl. Når saften er ferdig er litt avkjølt heller du den på steriliserte flasker eller glass, setter på kork og avkjøler. Glassene du bruker bør være varmet i ovn på 100 grader i omtrent 20 minutter før du heller i saften, for å unngå at glassene sprekker og samtidig sterilisere glassene. Oppbevar saften kjølig og mørkt.

Les også: Lær deg å sylte.

Hjemmelaget syltetøy

Når du skal lage syltetøy kan det lønne seg å lage et snarkokt syltetøy. Denne metoden passer for alle slags bær, og er den letteste metoden som gir et godt resultat. Det er viktig å få gjennomkokt alle bærene på kortest mulig koketid. Kok derfor små porsjoner av gangen. Start med å rense alle bærene og veie dem opp. Sett de så over til koking under lokk og rør av og til. Når bærene er ferdig kokt (8-10 minutter), kan du tilsette sukkeret. Hvor mye sukker du ønsker å bruke er litt smak og behag, men omtrent 2 dl sukker til 1 kg bær skal være passende sukkermengde for de fleste bærslag. Etter du har hatt i sukkeret, gir du det hele et nytt oppkok slik at sukkeret blir helt oppløst. Fyll bærblandingen så straks over på rene og tette glass.

Personlig liker jeg veldig godt å bare røre bærene uten å koke de. Men da bruker jeg  frysepulver uten konserveringsmiddel. Frysepulver er fortykningsmiddel som gjør at syltetøyet ikke blir så rennende. Da renser og deler man bærene hvis de er store. Blander sammen frysepulver og ønsket mengde sukker. 4-5 dl sukker er ofte nok per 2 kg bær. Så rører man sukkerblandingen i bærene  og rører til sukkeret er oppløst. Hell frysetøyet i egnet emballasje og i passe porsjoner og frys det ned straks.

Les også: Lag hjemmelaget syltetøy, gele og saft.

ENKLERE ENN DU TROR: Å lage hjemmelaget saft, syltetøy eller gelé er enklere enn du skulle tro!

Gelé

Dersom du lager saft, er det fort gjort å lage gelé. Husk at for å få en stiv gelé bør du bruke pektinrike bær, med andre ord bær som er rike på stivelse. Pektinrike bær er for eksempel rips, solbær, stikkelsbær og epler. Dersom du bruker bær med lite syre, kan du tilsette sitronsyre eller fruktpektin i pulverform. Mål opp saft og beregn omtrent 6-7 dl sukker per liter saft. Kok saften  og la det koke i 5 minutter, så rører du inn fruktpektin og kok et minutt. Tilsett sukkeret og kok under omrøring til de sukkeret har løst seg opp.  Skum av og hell over rene glass. blandingen i 5-15 minutter, dette avhenger av hvilken bærtype du bruker. Det er best å bruke kokekar med stor bunnflate, for å forkorte koketiden. Koker det for lenge kan geléen bli seig. Test om geléen er stiv nok ved å ta noen dråper på et tefat og sett kaldt. Stivner den, er den ferdig. Ta bort skum fra blandingen før du heller geléen på rene og tette glass.

Sylting og safting er ikke bare en fin måte å ta med seg litt av sommerens matglede inn i høsten, det kan også være et verdifullt pusterom i hverdagen.

Lykke til!