I går kveld lagde jeg og venninnen min kveldsmat til barna våre, og valget falt på havregrøt. Venninnen min lagde grøten, og jeg dekket på. Så gjorde hun noe som overrasket meg litt: Hun tok salt oppi grøten, og hun tok ganske mye, syns nå jeg. Jeg spurte hvorfor hun gjorde det, og det kom vel egentlig fram at hun gjorde dette helt på autopilot, og at hun alltid bruker salt i sin egen havregrøt – og da blir det naturlig for henne å gjøre det samme til barna. Som liten ble hun «oppdratt» med å ha salt i havregrøten sin.

Jeg har aldri puttet salt i havregrøten min, og gjør det ikke i grøten til barna mine heller, og her kommer det interessante: Venninnen min og jeg fant nemlig ganske fort ut at hun ikke syns noe særlig om grøt uten salt – det smakte jo ikke noe. Mens jeg syns grøt med salt ga for mye smak og en helt annen smaksopplevelse – som jeg ikke likte. Er det ikke rart?

Mye av det saltet vi får i oss er rett og slett av ren vane.

Altså, hvor sterkt vi opplever saltsmaken og våre preferanser for salt, er et resultat av hvor mye salt vi vanligvis spiser. Jeg spiser ikke mye salt, og merker veldig fort hvis noe er for salt. Andre heller salt over all maten de spiser uten en gang å smake på den først!

Bruk av salt har mye med vane å gjøre. Men vaner kan heldigvis endres!

Det er sikkert vanskelig å tro, men de 10 grammene med salt de aller fleste nordmenn får i seg daglig, utgjør faktisk en reell helserisiko. Det er en klar sammenheng mellom høyt saltinntak og risiko for hjerte- og karsykdom og høyt blodtrykk. Nå skal myndighetene prøve å få halvert saltforbruket til nordmenn, til under 5 gram per dag.

Et godt sted vi kan begynne med dette, er de gangene vi tilfører salt selv, som i grøten til venninnen min, på brødskiven, middagstallerkenen eller hva det måtte være. En annen ting er alt saltet som skjuler seg i matvarene vi kjøper – der brød er en av de verste saltsynderne, men nå er også matvarebransjen være med på en real saltdugnad for å få ned forbruket.

Det positive er at man kan venne seg til en trinnvis reduksjon av salt i løpet av relativt kort tid. Og hvis man samtidig erstatter saltet med andre ting, så går kanskje avvenningen enda raskere. Istedenfor salt kan man bruke sitron, pepper, og ulike typer eddik, som hvitvins- eller kryddereddik og balsamico. Maten kan også smaksette med friske urter eller urtekrydder som oregano, basilikum og persille. Løk, hvitløk, chili og grønnsaker med sterk egensmak (for eksempel paprika og tomat) er også med på å fremheve smak på andre råvarer.

En slik erstatning er selvsagt ikke mulig i alle tilfeller, som i havregrøten. Havregrøt med løk og hvitvinseddik liksom, nei takk! Heldigvis er det lov med litt syltetøy i Roede også, og med dette som topping glir havregrøten virkelig ned på høykant!

Her er min favorittoppskrift; Havregrøt med kruskakli

  • 1 dl havregryn
  • 1/2 ss kruskakli
  • 1 dl ekstra lett melk
  • 1 1/2 dl vann
  • 1/4 ts salt (jeg dropper dette, men det er selvsagt helt valgfritt, litt salt er selvsagt helt ok)
  • 1 ts lettsyltetøy
  • 1 ss rosiner

Ha melk, vann, kruskakli og havregryn i en kasserolle. Kok opp under omrøring. La grøten småkoke i ca 5 minutter til den er passe tykk. Smak til med litt salt før servering. Server med lettsyltetøy og rosiner.

Her er flere gode oppskrifter