Slik aktiverer du kroppens egne metthetshormoner
Slankemedisiner har skapt en revolusjon, og for mange med alvorlig fedme eller diabetes kan de være helt avgjørende. Men midt i all begeistringen finnes det en viktig påminnelse: Kroppen har allerede sitt eget, finjusterte system for å regulere sult, metthet og blodsukker.
Blant dem som kjenner dette systemet godt, er Anette Sams, tidligere forskningssjef i Novo Nordisk. Hun har jobbet tett på utviklingen av moderne fedmemedisiner og forskningen på hormonet GLP-1 – selve «metthetshormonet» som mange av disse medisinene etterligner. Hennes budskap er tydelig: Medisinene kopierer noe kroppen i utgangspunktet kan gjøre selv. Så hvordan kan vi spise og leve slik at vi aktiverer kroppens eget system?
Mettheten starter i tarmen
Når vi spiser ekte, råvarebasert mat, skjer det noe fascinerende lenger ned i tarmen. Der sitter spesialiserte tarmceller som registrerer fiber, fett, protein og plantestoffer (polyfenoler). Når disse cellene stimuleres, frigjør de metthetshormoner som blant annet GLP-1. Det jobber på lag med kroppen, og bidrar til å:
- øke metthetsfølelsen
- stabilisere blodsukkeret
- dempe søtsug
- støtte en sunn forbrenning
Hvorfor grove grønnsaker?
Skal man trekke frem én matvaregruppe som har en positiv effekt på metthetshormonene – er det grove grønnsaker. Kål, brokkoli, blomkål, rosenkål og grønnkål er fulle av fiber som mater gode tarmbakterier, plantestoffer som gir smak og farge, langsomme karbohydrater og god metthet. De gir volum i måltidet, stimulerer metthetshormonene og bidrar til stabilt blodsukker – en kombinasjon som gjør det lettere å spise passe mengde mat.
Grunnen er at naturlig fiber brytes langsommere ned, fermenteres av tarmbakteriene og stimulerer GLP-1-hormonene der disse cellene faktisk produseres – som er nederst i tynntarmen. Så jo mer mat som når ned til dette området der disse cellene finnes, desto sterkere blir responsen på metthetshormonene.
Andre matvarer som bidrar positivt til mettehetsreguleringen er:
- Grønne bladgrønnsaker og urter
- Belgfrukter
- Nøtter, kjerne og frø
- Magre meieriprodukter – gjerne fermenterte
- Sunt fett fra fet fisk, olje avokado
- Magre proteiner: Egg, magert kjøtt, fisk
- Grove kornprodukter
GLP-1 produksjon og raske karbohydrater
Når vi spiser mat med raske karbohydrater, vil de tas raskere og høyere opp i tarmen. Opptaket skjer da før disse spesialiserte tarmcellene rekker å aktiveres. Det fører til at den naturlige metthetsregulering settes ut av spill, noe som fører til redusert og økt appetitt som igjen kan føre til vektoppgang.
Fokus i Roede-metoden
Moderne medisiner er et viktig fremskritt, og for noen er de helt nødvendige. Men for mange starter den viktigste jobben et annet sted: på tallerkenen, i hverdagsvalgene og i forståelsen av hvordan kroppen faktisk fungerer. Dette er også kjernen i Roede-metoden. Vi jobber ikke mot kroppen – vi jobber med den. Gjennom fokus på regelmessige måltider, rikelig med grønnsaker, nok protein, bevisste porsjoner, bevegelse og søvn – legger vi til rette for stabilt blodsukker, god metthet og en forbrenning som varer. Roede-metoden bygger rett og slett helse steg for steg – og gir resultater som kan vare livet ut.
Skrevet av:
Unni Vada Coldevin, Fagansvarlig i Grete Roede