Matstøy er ikke et vitenskapelig begrep, men en beskrivelse av hvordan tanker, bekymringer og sug knyttet til mat kan oppleves.

Hvorfor oppstår matstøy?

Matstøy er ofte flere faktorer i spill samtidig. Det kan ha sammenheng med kroppens behov, følelsene våre, vanene våre og omgivelsene vi lever i.

Kroppen trenger energi. Hvis du spiser for lite eller hopper over måltidene, kan sulten bli sterkere og tankene om mat ta mer plass. Vi er også forskjellige fra naturens side og kan blant annet påvirke hvor sterkt vi reagerer på fristende mat.

Følelser påvirker matlysten. Stress, uro, lite søvn og kjedsomhet kan påvirke både sult, appetitt og lysten på bestemte matvarer. Noen søker trøst eller en pause i mat når hverdagen blir krevende. Andre merker at suget etter noe søtt eller energirikt øker når de er slitne eller stresset.

Omgivelsene spiller en rolle. Mat er tilgjengelig mange steder, og reklame, lukter, vaner og sosiale situasjoner kan vekke lysten på noe godt – også når vi ikke er fysisk sultne.

Strenge regler kan gi maten mer oppmerksomhet. Når enkelte matvarer blir «forbudte», kan de paradoksalt nok ta enda mer plass i tankene. Da kan det bli en kamp mellom lysten på mat og ønsket om å ha kontroll.

Fristende mat påvirker hjernens belønningssystem

Hjernen reagerer på mat vi liker, og det vi forbinder med kosemat. Mat som har en perfekt kombinasjon av søtt, salt og fett kan vi oppleve så tilfredsstillende å spise at vi bare får lyst på mer, selv om vi ikke er sultne.

Da kan det være greit vite at produkter som har denne perfekte kombinasjonen av søtt, salt og fett påvirker hjernens metthets-signaler og gjør det utfordrende å slutte å spise, selv om vi egentlig har fått nok.

Seks tips til hvordan du kan redusere matstøy

Målet er ikke å slutte å tenke på mat, men å gi tankene mindre plass og finne en måte å spise på som gir både metthet, matglede og fleksibilitet.

1. Spis nok og finn en god måltidsrytme

Hvis du går lenge uten mat eller spiser for lite, kan sulten og suget bli sterkere. Prøv å finne en regelmessig måltidsrytme og velg mat som gir god metthet.

2. Gi plass til matglede og fleksibilitet

Tenk at all mat er lov. Det betyr ikke at alle matvarer bør spises like ofte, men at det er plass til både næringsrik hverdagsmat og mat du spiser fordi den smaker godt. Du kan nyte noe godt og samtidig ta vare på helsen din.

3. Vær til stede når du spiser

Lag deg en god stund når du skal spise. Senk tempoet og rett oppmerksomheten mot maten. Legg merke til smak, lukt og konsistens, og kjenn etter hvordan sult og metthet utvikler seg. Tar du deg tid til å spise, er det lettere å bli bedre kjent med kroppens signaler og oppleve mer matglede underveis.

4. Utforsk hva som ligger bak suget

Når lysten på noe godt melder seg, kan du stoppe litt opp og spørre deg selv: Er jeg sulten, sliten, stresset eller behov for en pause?

Noen ganger er mat akkurat det du trenger. Andre ganger kan en tur ut, litt hvile, en kopp te eller en prat med noen gi deg det påfyllet du savner. Husk også at det er helt greit å spise fordi du har lyst på noe godt.

5. Ta vare på søvn, stress og bevegelse

Lite søvn og mye stress kan påvirke appetitten og gjøre det vanskeligere å håndtere sug og impulser. Prøv å finne små pauser i hverdagen, prioriter søvn så godt du kan, og vær fysisk aktiv på en måte som gir deg glede og mestring. En gåtur, litt styrketrening eller bare frisk luft kan gi et avbrekk fra tankene og bidra til bedre trivsel.

6. Møt deg selv med raushet

Det er lett å få en alt eller ingenting tankegang. Hvis du spiser mer enn du hadde tenkt, trenger du ikke starte på nytt på mandag eller gjøre opp for det ved å spise mindre dagen etter. Gå videre med neste måltid, og prøv heller å forstå hva som skjedde. Kanskje var du veldig sulten, sliten eller stresset? Kanskje hadde du for strenge forventninger til deg selv?

Dårlig samvittighet og selvkritikk løser sjelden utfordringen. Ved å møte deg selv med litt mer forståelse, omsorg og raushet kan du lettere finne ut hva du trenger, og hva som kan fungere bedre neste gang.

 Mindre matstøy – mer frihet i hverdagen

Noen ganger handler det om å spise nok og regelmessig, andre ganger om å gi slipp på strenge regler eller finne bedre måter å håndtere stress og følelser på. Ved å bli mer bevisst på egne behov og rette oppmerksomheten mot det som gir deg energi og overskudd til alt det andre som gjør livet godt, kan matstøyen gradvis få mindre plass i tankene,

I Grete Roede jobber vi helhetlig med kosthold, fysisk aktivitet og mentale prosesser. Små, realistiske grep kan gjøre det lettere å forstå egne mønstre og etablere vaner som fungerer i hverdagen.  Med kunnskap, støtte og veiledning over tid kan du få et mer avslappet forhold til mat – og mer overskudd til alt det andre som betyr noe i livet ditt.

Les mer om vårt kurstilbud her

Kilder:

National Library of Medicin:

Addressing the sugar, salt, and fat issue the science of food way

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6550161/?utm_source=sdrn%3Asvdse%3Aarticle%3Aq6vnwg

Stress and eating behaviours in healthy adults: a systematic review and meta-analysis

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33913377/

Aftenposten: https://www.aftenposten.no/sprek/i/Gx7PrB/legen-jack-mosley-33-gikk-opp-15-kilo-slik-stoppet-han-matstoey-uten-slankemedisin 

Skrevet av Unni Coldevin, Fagansvarlig i Grete Roede