Er det virkelig en sammenheng mellom bakteriene vi har i tarmen og vekten vår?

Ja, tyder mer og mer forskning på.

Men først en liten fun fact: Hvor mye bakterier tror du vi har i kroppen vår? Snakker vi da om milligram eller gram, tror du…? Vi snakker faktisk om kilo! Kroppen består av 1-3 kilo bakterier! Og her finnes flere milliarder bakterier, og 150-170 forskjellige bakterietyper i hver og en av oss.

Så tilbake til tarmfloraens rolle når det gjelder vektregulering; et tema som har fått mer og mer fokus de siste årene. Man har sett på hvordan hormonelle signaler fra tarmen påvirker hjernen og lysten på mat. Mer og mer forskning tyder nå på at tarmfloraens metabolske aktivitet spiller en signifikant roller når det gjelder energibalansen vår.

Påvirker helsen forskjellig

Hva er egentlig tarmflora? Bakteriene som finnes i tykktarmen kalles tarmfloraen. Vi tenker ofte på bakterier som noe negativt, men tarmbakteriene i magen påvirker helsen vår på forskjellige måter.

En måte er evnen den har til å produsere enten skadelige stoffskifteprodukter forbundet med sykdom, eller gunstige stoffskifteprodukter som beskytter mot sykdom.

Tarmfloraen påvirkes av det du selv spiser, og det tar kun tre dager å endre tarmfloraen. Fiberrik kost fungerer som mat for tarmbakteriene, og fører til økt mangfold av bakterier i tarmen, altså økt biodiversitet. Fiber går ufordøyd ned til tykktarmen der den blir fermentert (fordøyd) av bakterier og stimulerer til vekst og aktivitet av helsebringende bakterier.

Forskning viser at en rik tarmflora er assosiert med en sunn kroppsvekt. Typisk vestlig kost som er fattig på fiber derimot, bidrar til nedsatt biodiversitet.

Hvordan påvirker bakteriene vekten?

Så hvordan påvirker endringer i tarmbakteriene energiomsetningen vår, altså stoffskiftet? Flere studier lansert de siste årene støtter hypotesen om at signalstoffer fra tarmbakterier kan påvirke hjernen slik at både lysten på kaloririk mat og vekta øker.

Forskerne tror at når fiber fermenteres i tarmen etter et måltid, påvirker det utskillelsen av metthetshormoner. I flere studier har de for eksempel sett at deltakere opplevde økt metthet og spiste mindre til neste måltid hvis de spiser mye fiber, sammenliknet med de som fikk vanlig fiberfattig kost. Samtidig målte de høyere nivåer av metthetshormoner i blodet hos de som fikk det fiberrike måltidet.

Fiber!

Vi har lenge visst at fiber har en funksjon når det gjelder å regulere vekt. Fiberrike matvarer har generelt lavere energitetthet og større volum, sammenliknet med fiberfattig mat, som er typisk for vestlig kosthold.

Den økte metthetsfølelsen man oppnår med fiber, kan også være et resultat av fiberets evne til å svulme opp, som reduserer tempoet på ford