Hvorfor spiser vi så mye?

Hvis du vil skaffe deg dypere innsikt i hvor mye større dagens porsjoner er blitt er det ikke matbutikken du skal dra til. Svaret finner du nemlig i en antikvitetsbutikk!

For det du tror er en liten “glasspokal”, er faktisk et vinglass. Og de små glassene stablet oppå hverandre er ikke shots-glass, nei det er melkeglass. Og det som ser ut som små asjetter er faktisk middagstallerkener. De har som regel en diameter på cirka 25 cm.

Så tar vi en titt i det moderne kjøkkenet: I dag er en “vanlig” middagstallerken på cirka 28 cm. Og “shot-glasset” er byttet ut med store Ikea-glass, som rommer 3 dl. Vinglassene er blitt så store at du kan fylle en halv flaske vin i enkelte glass. “Ett glass vin” får en ganske annen betydning…! Men selv om vi har både mye større tallerkener og glass tilgjengelig, betyr ikke det at vi må spise mer mat. Men det gjør vi.

Føler ikke vi spiser så mye
Det er gjort mye forskning på dette, og psykologer har blant annet klart å bevise at jo større porsjoner vi får servert, jo mer spiser vi. En stor isskje gjør at du tar mer is, og et stort glass gjør at du heller mer juice oppi glasset (eller vin!).

Likevel føler vi ikke at vi får i oss så mye mer! Vi føler vi spiser “innafor”.

I en artikkel i den britiske avisen The Guardian, mener forfatteren at vi lurer oss selv, og minner om hvordan de virkelig porsjonene egentlig ser ut. Sjekk ut hvordan du ligger an:

• 1 porsjon potet (180 gram) er cirka på størrelsen med en mus du bruker til datamaskinen.
• En porsjon magert kjøtt (80 gram) skal være på størrelsen med en kortstokk.
• 150 gram pasta er cirka på størreksen med en tennisball.

Noen er “allergiske” mot store porsjoner
Det finnes imidlertid noen som ikke “tåler” store porsjoner, og det er barna våre! Inntil barna er rundt tre år har de evnen til å stoppe å spise når de er mette. Etter dette forsvinner denne selv-reguleringen mer og mer, og hos mange voksne er den dessverre nesten fullstendig borte.

En studie har vist at 3-åringer som ble servert enten små, medium eller større porsjoner med “macaroni cheese”, spiste omtrent like mye. Det spørs om resultatene hadde blitt de samme om dette ble testet ut på voksne. Neppe. For forskere har faktisk testet ut dette på 5-åringer også, og allerede her viste det seg at de som fikk store porsjoner, spiste mer.

Som den amerikanske ernæringsprofessoren Marion Nesle sier: Det er menneskets natur å spise når vi blir servert mat, og å spise mer om vi blir servert mer mat.

Pushet på mer mat
At tallerkenene og glassene har blitt større er en ting, men maten har også blitt større! Jeg tør gå så langt og si at vi i mange tilfeller blir “pushet” til å spise mer mat, selv om vi egentlig ikke er klar over det. Et stor muffins (amerikansk stil) har økt vekten med 45 gram på 20 år (fra 85 gram til 130 gram). Bildet under illustrerer dette. I USA har mye type ferdigmat, som paier, blitt over 50 % større. Det samme har bagels, det ser vi her til lands også. Og hva har skjedd med bollene? Tenk på hvordan bollene så ut i “gamledager”, og så tar du en tur på United Bakeries. Her har bollen est ut og er plutselig på størrelse med et babyhode!

Og apropos smågodtkrigen vi nettopp har vært gjennom. I “gamledager” fylte vi smågodt i små kremmerhus, som rommet cirka 100 gram. I den store candy king-posen må du fylle posen med nesten en halv kilo godteri før den begynner å se full ut! Kalorimessig gir dette mer enn en voksen mann trenger i løpet av en dag!

Ironisk nok er det bare den usunne maten som eser ut. Jeg ser ikke helt at det samme skjer med sunn mat, og så vidt jeg vet er og blir det 6 stk epler i en eplepakke, og det er og blir maks 1 kg gulrøtter i en gulrotpose.

Heldigvis er det kommet mye ny og sunn mat på markedet, og jeg syns mange butikker gjør en god innsats i frukt- og grøntdisken. Men det er og blir et problem at det er en overflod av mat og valg som må tas.

Ikke bare dårlig viljestyrke
Den gode nyheten for deg som leser er at dette handler ikke bare om at du har dårlig viljestyrke. Det handler nok også mye om at vi har mistet litt av instinktene våre. Så hva kan du gjøre? Er det noe du kan gjøre? Svaret er heldigvis JA. Her er rådene vi gir i Grete Roede:

•    Spis fra en mindre tallerken og drikk fra et mindre glass (når du drikker noe annet enn vann).
•    Lag mindre porsjoner til middag – eller spar litt til lunsj neste dag.
•    Be om mindre porsjoner når du er ute. Og husk, du må ikke spise opp all maten når du spiser ute.
•    Ikke spis opp restene etter barna.
•    Ikke småspis mens du lager mat eller smører matpakke (til barna).

Hvordan begrenser du matinntaket ditt? Det gjerne dine triks i kommentarfeltet under.

Karoline Steenbuch Lied

Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER