Tidligere studier har antydet at det å være i god fysisk form kan redusere de negative effektene av overvekt på hjertehelsen. At personer som er overvektige, men i fysisk god form, kan ha like god kardiovaskulær helse som utrente normalvektige.

Ifølge en større studie som nylig ble publisert i European Journal of Preventive Cardiology, viser det seg at dette ikke helt stemmer. Studien viser at det å være fysisk aktiv ikke fjerner de negative effektene av ekstra kilo på hjertehelsen. Det er den første landsdekkende analysen som viser at det å være regelmessig aktiv, ikke kan eliminere bort de skadelige helseeffektene av overflødig kroppsfett.

Å sette av tid til FYSISK AKTIVITET hver eneste dag vet vi gjør godt både mentalt mentalt og fysisk.

Fysisk aktivitet viktig, men…

Diabetes, høyt kolesterol og høyt blodtrykk er alle risikofaktorer for hjerneslag og hjerteinfarkt. Forskerne undersøkte sammenhengen mellom BMI, aktivitetsnivå og risikofaktorer. De så at jo høyre aktivitetsnivå deltakerne hadde, desto lavere var sannsynligheten for å ha de tre risikofaktorene, sammenliknet med de som ikke trente. Likevel viste studien at deltakere med overvekt og fedme hadde større kardiovaskulær risiko enn jevnaldrende normalvektige, uavhengig av aktivitetsnivå.

Deltakerne som hadde fedme og var aktive, hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å ha høyt kolesterol, fire ganger så stor sannsynlighet for å ha diabetes, og fem ganger så høy sannsynlighet for å ha høyt blodtrykk, sammenliknet med de som var normalvektige og inaktive.

Studien brukte data fra 527,662 voksne spanjoler, med en gjennomsnittsalder på 42 år, hvor 32% var kvinner og 68% var menn. Deltakerne ble delt inn i grupper ut ifra aktivitetsnivå og kroppsvekt. 42 % av deltakerne hadde en normal kroppsvekt (BMI 20-24,9), 41% var overvektige (BMI 25-29,9) og 18% hadde fedme (BMI >30).

Jo høyre vekt, desto høyre risiko for helseproblemer

Risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt øker i takt med økt BMI, som vil si at mennesker med fedme har høyest risiko for å rammes av dette. I tillegg øker risikoen jo mer fett man har rundt midjen, såkalt visceralt fett, som lagres i bukhulen og kan omgi organer som bukspyttkjertel, lever og tarmer. Til og med «metabolsk sunne» overvektige individer, altså de uten høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller diabetes, har høyre kardiovaskulær risiko enn jevnaldrende normalvektige.

De fleste undersøkelser har vist en jevn sammenheng mellom vektøkning og helseproblemer generelt. For eksempel, kan ekstra vekt gjøre at man er mer utsatt for helseproblemer som søvnapné, leddsmerter og leddgikt, og økt insulinresistens som på sikt kan føre til diabetes.

Det som er positivt, er at mange av disse faktorene er reversible og kan forbedres selv med bare en liten vektnedgang. Et lavt til moderat vekttap (3-5 % vektnedgang) kan gi god helsegevinst, mens et større vekttap (5-10 % vektnedgang) kan gi større helsegevinst. Personer med BMI på 35 eller mer kan ha behov for mer enn 10-15 % vekttap for å få god helsegevinst.

Les også: Alt du trenger å vite om BMI.

Gjør det som er best for helsen din!

Basert på denne kunnskapen ser ikke trening ut til å kompensere for de negative effektene av overvekt. Men det må nok flere studier til før man kan slå fast om “fit but fat” er en mye eller ikke. Mens vi venter på svaret, kan vi forholde oss til det vi vet helt sikkert, nemlig at trening er bra for oss. Trening er bra for både vår fysiske og psykiske helse. Den forebygger risiko for livsstilssykdommer, gir overskudd og energi i hverdagen, gjør oss gladere og mentalt mer robuste. I tillegg kan du oppleve bedre appetittkontroll og bedre søvn. Høres det fristende ut?