Jeg kjenner meg kanskje ikke voksen nok til å snakke på vegne av besteforeldre og den øvre aldersgruppen i befolkningen. Men som småbarnsmamma har jeg allerede fått kjenne en smakebit av et voksende ønske om å videreføre mine barndomsminner og julegleder videre til yngre generasjoner.

Jeg vil lage pepperkakedeig fra bunnen av. Kanskje skal jeg også prøve meg på bestemors sandkaker? Eller spraye rødrutede kjøkkenvinduer ned med snøfnugg slik mamma alltid gjorde? Det mangler likevel en gjest eller to eller fire. Noen som kan hjelpe til og lære bort sammen med meg.

 

Julen har mange hyggelige tradisjoner. Men kanskje vi i år skal lage noen nye?

Julen har mange hyggelige tradisjoner. Men kanskje vi i år skal lage noen nye?

 

En hjelpende hånd

Det er som regel mange ting som skal ordnes før jul. Er det julestrid eller juleglede? Som småbarnsmamma blir jeg fort stresset over julevask, pakkeforberedelser, pynting til jul, julekalendere og ikke minst om julebaksten i det hele tatt blir ferdig i tide. Det kan virke overveldende for en nybegynner på familiejula. Det føles derfor bestandig godt med en hjelpende hånd. Eller å selv kunne gi bort litt omtanke til noen som trenger det.

Så hva da med besteforeldrene? Hvordan opplever de å ikke kunne invitere på den faste julegrøten eller som kvier seg litt for å delta på ungenes juleverksted?

Samtid som julen nærmer seg med stormskritt står vi midt oppe i en pandemi som gjør at vi må tenke nytt. Daglig smittetall for Covid-19 setter standarden for hva som blir “rett eller galt” denne julen. Og det er ikke sikkert jeg kan be om barnevakter eller invitere på gløgg som vanlig. Jeg må jo ta hensyn, være varsom.

Julebakst besteforeldre matglede

Hvordan blir årets pepperkakedeig uten hjelp av en bestemor eller oldemor?

Sammen, alene sammen eller helt alene?

Selv har jeg allerede fått noen nølende invitasjoner fra mine foreldre og besteforeldre til de faste juleselskapene. Dagens generasjon besteforeldre er jo gjerne mer til stede enn tidligere, og undrer litt ekstra på når vi sees igjen. Kan de åpne stuene sine og invitere oss på måltider laget med store mengder kjærlighet og tradisjoner?

Jeg gleder meg alltid til å se gleden i min fars øyne i julen. Det er hans bursdag, en dag som gir dobbel feiring og mange forventninger. Når han setter på julefavorittene på en litt sliten juleplate, eller han byr på noe innkjøpt julegodt så varmer det godt.

Og jeg vet at det kribler i fingrene til familien etter å lure mandelen nederst i skålen til ungene. Vi leker alltid like overrasket hver gang det er de minste i familien som stikker av med årets julemarsipan under den tradisjonsrike julegrøten. Og dersom barnas oldemor, min bestemor, i tillegg svipper innom, kan du være sikker på at vi får hele syv slag med hjemmebakte småkaker med nytraktet kaffe. Vi har alle våre tradisjoner.

Det kan derfor være vanskelig å forestille seg hvordan årets adventstid og julefeiring skal bli. Hvor mange kan samles? Får vi reise over kommunegrensene? Vil de eldste og mest sårbare tørre å