Hva er greia med kokosblomstsukker?

Vi må spise mindre sukker!

Jeg tror de aller fleste har hørt at vårt sukkerforbuk må ned, og tilbudet av sukkererstatninger har nærmest eksplodert de siste årene. Eksempler på slike produkter er Splenda, Stevia og Sukrin for å nevne noen. Mange av disse har mindre påvirkning på blodsukkeret og inneholder langt færre kalorier enn vanlig sukker.

Også har vi altså kokosblomstsukker, som fremmes av enkelte «kostholdseksperter», og som visst nok skal være mye sunnere – og smake bedre. Den skal også være mer «naturlig» enn vanlig sukker.

Kokosblomstsukker kommer faktisk ikke fra kokosnøtten, som navnet skulle tilsi. Den kommer fra saften av blomsterknoppne på kokospalmene. Saften kokes på middels varme slik at mesteparten av vannet fordampes. Sluttproduktet er kokosblomstsukker. Et sukker som inneholder i underkant av 80 % sukker i form av sukrose – altså vanlig sukker, og resten glukose og fruktose.

Inneholder sunne stoffer

De sies at kokosblomstsukker inneholder en rekke sporstoffer – noe vanlig sukker ikke gjør, som for eksempel kalium, fosfor og magnesium, samt noen polyfenoler og antioksidanter. Men det som kanskje ikke kommer like tydelig fram er hvilke mengder sukker du må spise for at du skal få noen som helst effekt av disse stoffene. For å få i deg ca 1 gram kalium (voksne kvinner anbefales et inntak av kalium på ca 3 gram), må du spise 100 gram kokosblomtsukker (25 teskjeer). Heldigvis finnes det mange og langt bedre kilder til kalium i kosten vår.

Som en amerikansk ernæringsfysiolog sier: «Ikke forvent å få så mye mer enn sukker i deg når du spiser en teskje eller to”.

Lavere GI

Det hevdes at kokosblomstsukker har en lavere glykemisk index enn sukker (fordi den inneholder fiberet inulin som bremser glukoseabsorpsjonen) – og gir da en lavere blodsukkerstigning, men bortsett fra det kan man vel fremdeles si at det ikke er så mye forskjell mellom kokosblomstsukker og vanlig sukker: Begge er former for tilsatt sukker som bør begrenses hos de aller fleste. For mye sukker, enten det er hvitt, brunt, honning, sirup eller agave øker triglyserider i blodet (fettstoffer), reduserer det gode kolesterolet (HDL) og bidrar med mange kalorier i kostholdet ditt, og er dermed en pådriver til utvikling av overvekt og flere livsstilssykdommer som metabolsk syndrom, diabetes type 2 samt hjerte- og karsykdommer.

Jeg sier ikke at man ikke skal spise kokosblomstsukker, om man syns det smaker bedre enn vanlig sukker er det selvsagt helt greit å bruke kokosblomstsukker framfor vanlig sukker. Men det gjør deg ikke noe «sunnere» om du velger denne formen for sukker.

Det viktigste i denne diskusjonen er fremdeles hva som skal til for å kutte ned på det totale sukkerinntaket, uavhengig av hvilken form for sukker det er eller hvilken kilde det kommer fra. For mange er løsningen å fjerne det tilsatte sukkeret fullstendig fra kosten – for å unngå suget etter det, framfor å erstatte ned med en annen sukkertype.

For å ta det enkle først: Helsedirektoratet anbefaler at inntil 10 % (energiprosent) av vårt daglige energiinntak kommer fra sukker. Vi ligger fortsatt over dette, men kostens innhold av tilsatt sukker har i alle fall gått fra fra 17 til 13 energiprosent i perioden 1999-2014. Men inntaket er altså fremdeles for høyt.

10 energiprosent sier kanskje ikke så mye for de aller fleste, men det tilsvarer et daglig inntak av sukker på ca 55 gram for kvinner og 70 gram for en mann. En halv liter brus gir 50 gram sukker.

Karoline Steenbuch Lied

Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER