Protein kalles ofte for «kroppens byggeklosser» og er et viktig næringstoff for vekst og reparasjon av alle kroppens celler. Protein er sammensatt av aminosyrer. Kroppen bruker ca. 20 forskjellige aminosyrer, og ca halvparten av disse kan vi produsere selv. Resten må tilføres fra maten. Aller helst bruker kroppen karbohydrater og fett til energi, men der det er for mye proteiner i kosten, eller eventuelt for lite karbohydrater og fett, kan protein dessuten bli brukt som energikilde.

Myte # 1. Det er lett å få mangel på proteiner i kosten

Siden 1970 tallet har inntaket av protein hos nordmenn økt gradvis. Vårt inntak av dette næringstoffet ligger nå godt opp mot øvre grense for anbefalt mengde. Likevel, til tross for at proteinmangel er svært sjelden, får proteiner ofte ufortjent mye oppmerksomhet på bekostning av enkelte andre næringstoffer. I virkeligheten er det slik at dersom man er frisk og spiser nok kalorier fra vanlig mat, er det absolutt ingen grunn til å bekymre seg over proteinmangel.

MYTE # 2. Jo mer jo bedre

Dersom proteiner får for stor plass i kosten, kan det bli mindre plass til andre viktige næringstoffer. Kroppen klarer bare å nyttiggjøre seg av en viss mengde protein og overflødig protein kan bli omgjort og lagret som fett. En rapport fra World Resources Institute, peker dessuten på at vår besettelse av protein er svært lite gunstig sett i et bærekraft perspektiv, og at inntaket av protein i vestlige land allerede er altfor høyt.

Et høyt inntak av proteiner er ikke nødvendigvis uten risiko, spesielt hos de med høy risiko for hjerte- kar sykdom. Beregninger fra PREDIMED studien (Primary Prevention of Cardiovascular Disease with a Mediterranean Diet) fant at deltakerne som spiste mye protein og lite karbohydrater hadde nesten dobbelt så stor risiko for en vektøkning (mer enn 10 %). Denne gruppen hadde også økt risiko for for tidlig død.

Myte # 3. Proteintilskudd er nyttig for idrettsutøvere

Det er riktig at idrettsutøvere har et noe høyere proteinbehov avhengig av type idrett og treningsmengde. Men med et vanlig matinntak som gir tilstrekkelig med kalorier dekker de aller fleste av oss proteinbehovet godt, også idrettsutøvere.

Myte #4. Protein fra planter har dårligere kvalitet

At man ikke kan få fullverdig protein fra planter er en gammel, men seiglivet myte som oppstod i kjølvannet av forskningen til Thomas Burr Osborne som døde i 1929. Denne myten ble vitenskapelig avkreftet og ryddet opp i for mer enn 20 år siden. Proteiner fra planteriket kan nemlig i motsetning til hva mange tror, være av minst like god kvalitet. Det finnes også relativt mye forskning som tyder på at proteiner fra planter er sunnere og gir lavere risiko for kroniske sykdommer enn protein fra animalske matvarer. En årsak til dette er at planteproteiner ofte kommer fra matvarer med færre kalorier og mer fiber, altså i en gunstigere innpakning.

Myte # 5. Vegetabilske matvarer må kombineres nøye for å gi fullverdig protein

Det er enkelt å få en gunstig aminosyrefordeling fra plantebaserte kilder ved å spise helt alminnelige matvarer i løpet av en dag. Bortsett fra i sterkt raffinerte matvarer som sukker og oljer finnes protein i de fleste matvarer, også planter. Eksempler på matvarer som er spesielt gunstig å kombinere for å få fullverdig protein, er kornprodukter, ris, bønner, erter, linser og nøtter. Men det er ikke, som mange fortsatt tror, nødvendig med en såkalt proteinkomplementering, altså å spise for eksempel korn og belgvekster til samme måltid. Dette er altså kun en myte som den amerikanske «Academy of Nutrition and Dietetics» oppklarte allerede i 1988.

Proteiner er et livsviktig næringstoff, men med mindre du spiser svært ensidig får du altså tilstrekkelig via vanlig mat. Mer komplisert er det ikke!

Michael Pollan, journalist og Berkeley-professor er kjent for å ha gitt følgende råd: «Spis mat, ikke for mye, mest planter.»
Det er kanskje det beste ernæringsrådet som noen gang er gitt.

Riktig god sommer!
Nina Cathrine Johansen, , master i samfunnsernæring