Etter å ha lest Helsedirektoratets rapport om utviklingen i norsk kosthold fra 2015, sitter jeg igjen med noen refleksjoner.

«Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker».

I Norge har det skjedd en gradvis positiv utvikling med økt forbruk av frukt og grønt, samtidig som sukkerforbruket har gått ned i løpet av de siste ti årene. Jevnt over viser den siste rapporten fra Helsedirektoratet noen positive trender, men at det er fortsatt forbedringspotensiale i det norske kostholdet.

Frukt og grønt
I matbutikkene ser jeg at det dukker opp nye og spennende typer frukt og grønnsaker. Man skulle trodd at med et så forlokkende og godt tilbud er det lett å velge, vrake og hamstre inn fra «naturens godteridisk», men de siste 10 årene er nordmenns frukt- og grøntinntak økt med bare ca. 20 %. Vi lever fortsatt ikke opp til de anbefalte «fem om dagen»/500 gram frukt og grønt hver dag. Jeg oppfordrer til å spise enda mer frukt, bær og grønnsaker!

Vi spiser for lite fisk
Nordmenn har fortsatt et inntak av fisk som er under anbefalt nivå. Med så mange gode og lettvinte fiskeoppskrifter som eksisterer, skulle jeg ønske at flere fikk opp øynene for å bruke mer fisk i hverdagen. Her er forresten noen av mine fiskefavoritter til middag; sesampanert laks med risnudler og grønnsaker og grillet fisk i pita. Så enkelt og så godt! Og så må jeg legge til at jeg svært ofte går for en enkel wrap-variant som laksewrap når jeg skal ha med meg sunn og smakfull mat på farten! For å nå anbefalt nivå er det snakk om å ha fiskemiddag 2-3 ganger i uken, totalt 300-450 gram fisk, hvorav ca 200 gram skal være fra fet fisk.

Kjøtt
Det er en kjent sak at vi spiser for mye kjøtt – faktisk spiser vi over dobbelt så mye kjøtt som fisk! Dessverre gjør vårt høye forbruk av kjøtt at vi får i oss 15 E% (prosent av det totale energiinntaket) fra mettet fett, mens anbefalingene er på 10 E%.
Å innføre “Meatfree Monday” kan være en smart tiltak for å forsøke å i alle fall ha én middag i uken der man bytter ut kjøtt som proteinkilde, med for eksempel bønner eller linser. Denne oppskriften på falafel i pita er et forslag til kjøttfri middag som ikke trenger å være kjedelig i det hele tatt!

Korn
Nordmenns inntak av grovt korn har gått ned jevnt og trutt over tid. Det bør økes da dette er vår viktigste kilde til fiber sammen med frukt og grønnsaker. Et lite grep for å få i seg mer grovkorn, er å alltid velge fullkorn og grove varianter av lomper, tortilla, pasta og nudler når man spiser dette.

Poteter
Forbruket av poteter har blitt mer en halvert siden 50-tallet, men har vært ganske stabilt siden 2000. Det negative er at poteter brukes i stor grad til usunne varianter chips og andre frityrstekte produkter.

Sukkerinntaket har gått ned
Selv om vi inntar noe mindre sukker i dag enn tidligere, ligger vi fortsatt dårlig an i forhold til hva som er anbefalt. Det anbefales at maks 10 E% kommer fra sukker, og vi ligger i dag på 13 E%. Brus og godteri er de største kildene til sukkerinntaket.

Saltinntak fremdeles for høyt
Vi får i oss store mengder salt gjennom industribearbeidet mat. Gjennomsnittlig saltinntak er anslått til ca. 10 gram salt per person hver dag – og dette er over dobbelt så høyt som anbefalt daglig mengde! Jeg har selv lært et par triks for å bruke mindre salt i kostholdet mitt – ved å eksprimentere med ulike slag av krydder har jeg funnet nye måter å sette smak på maten samtidig som jeg reduserer saltinntaket! Bruker du friske urter, pepper, hvitløk, chili og andre typer krydder, kan du raskt smaksette et måltid uten å la det gå på bekostning av saltinntaket.

Det er store utfordringer knyttet til å øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, samt redusere inntaket av mettet fett, salt og sukker i befolkningen. Sunnere levevaner vil på sikt kunne virke  positivt inn på miljøet. Produksjon og forbruk av mat står for store deler av vårt klimagassutslipp… Reduksjon av matsvinn og det å etterleve Helsedirektoratets kostråd kan gi et mer bærekraftig forbruk og h