Taxfree-himmelen
Da jeg var liten jente med rødt hår, fregner, gode runde kinn og var utadvendt som få – hadde jeg en drøm. Naiv og lite opplyst som de fleste barn er, så trodde jeg at Steffen – som var kjøpmann på butikken i bygden – kunne spise alt det snopet han orket. Hvis ikke jeg husker feil, så hadde han gulltann også. Kanskje ikke så rart siden han sikkert spiste godteri hele dagen. Jeg husker ham som en blid og hyggelig mann, med herlig latter og en kvikk kommentar på lur.
Jeg skulle starte butikk når jeg ble voksen. «Godteland» skulle den hete. Sure Ufo, Toffo karameller og rosa Bugg skulle utgjøre kun en liten brøkdel av alt det jeg skulle ha der. Og da skulle jeg kunne spise så mye jeg ville.
Pappa jobbet som fisker i en lang periode av barndommen min, og var en del ute på havet. Gode pappaen min. Jeg husker ikke så mye, men jeg husker veldig godt når han pleide å komme hjem fra Shetland. Det var jul og 17. mai og enda litt til – på ên gang. For han hadde med seg så mye godt i kofferten… Engelsk Rosê twist, Quality Street, lakris og Punsjknapper. Mamma gjorde et tappert forsøk på å gjemme unna, men nesen min kunne lukte sjokolade på mils omkrets. Eller så var jeg veldig god til å lete. For jeg fant… Og jeg nøt! Den søte og gode smaken av engelske karameller. Snek med meg noen inn på rommet og gjemte unna papiret. Så deilig.
Her om dagen møtte jeg den lille jenta igjen. På vei til London. Gjennom taxfree-himmelen. Hun forsøkte å oppholde seg blant mascaraer og hårkurer, eyelinere og bodylotioner. Blikket søkte store poser med sjokolade og lakris, kilovis i enorme poser. Tre for to, billig – billig. M&M`s, lakrispiper og Quality Street… barndomsdrømmen. Men så oppdaget hun at Grete Roede satt på begge skuldrene hennes, og om mulig oppå hodet også. Klorte seg fast. Den godt voksne damen tok med meg noe godt til barna sine, og klarte selv å motstå de aller største fristelsene. Heldigvis. Endte kun opp med noe vingummi med litt mindre kalorier i – og favorittbodylotionen sin. Med duft av kokkos. Puhhh…
Barndomsdrømmen om å oppholde seg i «Godteland» endte opp som en ganske stor utfordring i stedet. Jeg kunne aldri ha realisert den drømmen.. Butikken «Godteland» er det noen andre som har startet opp, uten at jeg i noen som helst form har blandet meg inn.
I stedet går jeg rundt med et eple på brystet. Og er stolt som bare det.
For da snakker vi voksendrømmen. Å få lov å være en støttespiller og en man kan kjenne seg igjen i – når man sliter med utfordringer knyttet til noe så banalt og barnslig som rosa sjokoladepapir. Jeg har vært der. Jeg har gått veien. Og jeg går den… hver dag. Den lille jenta med snopdrømmen og den voksne damen med eplet. Hånd i hånd.
Den voksne damen som noen ganger kan helt glemme eller fortrenge eplet og plukke med seg en stor pose fra hjørnet på Rema. Og håper at ingen ser henne.
Neste gang du skal ut på tur… kan jeg få sitte på skulderen din da? Det ER lettere sammen!
Hilsen Charlotte:)
Innlegget Taxfree-himmelen dukket først opp på Charlotte Hagen .
Roede-blogger med fokus på hvordan vi kan flette Roede sammen med familie og fritid. Rett og slett LEVE med Roede. Håper du kan plukke opp noen triks gjennom bloggen min - og kanskje kjenner du deg igjen i mine erfaringer? Ta kontakt med meg om du har noe du ønsker jeg skal skrive om. Jeg lider av skrivekløe:)
