Hei! Mitt navn er Renate Molnes. Jeg er 38 år gammel, og er bosatt på Harøya i Møre og Romsdal. Jeg har siden ung alder strevd med vekten, og her vil jeg fortelle om min årelange kamp mot overvekten.

Som 18-åring gikk jeg ned mange kilo ved hjelp av en heftig pulverkur jeg fikk gjennom et privat helseforetak. Men etterpå gikk jeg raskt opp igjen. Og ikke bare la jeg på meg alt sammen igjen, jeg la på meg mye mer!

Dette ble starten på alvorlig overvekt.

Mamma betalte

Jeg meldte meg på Grete Roede-kurs fordi det så ut som en livstilsendring jeg kunne leve med på sikt, og fordi man kunne spise det meste.

Så fikk jeg mitt første barn i 1999, som 20-åring. En usunn livstil og svangerskapsforgiftning gjorde at vekten stoppet på 132 kilo. Jeg gikk noen Grete Roede-kurs og gikk ned en del. Så ble jeg gravid på nytt i 2002, og denne gangen endte jeg på 128 kilo (118 kilo etter fødsel). Jeg startet raskt på Grete Roede-kurs igjen, og denne gangen gikk jeg ned hele 40 kilo.

Som ung hadde jeg ikke råd til å prioritere slike utgifter som Grete Roede-kurs. Jeg var heldig som hadde en mor som tilbød seg å betale kurset dersom jeg virkelig hadde et ønske om å gå på dette. Det er jeg veldig glad for i dag! Jeg gikk kurs på kurs til jeg veide cirka 78 kilo.

Da det til slutt ikke ble holdt flere kurs der jeg bodde, på grunn av for få påmeldte, måtte jeg klare meg på egen hånd. Men det gikk fint, jeg følte meg greit fornøyd da. Og i 2004/2005 fikk jeg tildelt Roede-prisen årets fylkesslanker i Møre og Romsdal, for min innsats med å legge om livssstilen!

Dette betydde mye for meg, og det ga meg en boost til å fortsette.

Foto: Privat

Barn nummer 3

I 2007 fikk jeg mitt tredje barn. Jeg passet veldig på i svangerskapet, og vekten stanset på 98 kilo denne gangen. Jeg meldte meg nok en gang på Grete Roede-kurs – for å få en god start og motivasjon til ny vektreduksjon. Jeg gikk ned cirka 8 kilo. Jeg fortsatte på egen hånd, og fikk med meg en gjeng som møttes ukentlig.

Det var fint, men jo lettere jeg ble, jo vanskeligere ble det å gå ned i vekt. Det var oppturer og nedturer hele veien. Men jeg har alltid vært sta, og jeg nektet å gi meg. Hodet sto fortsatt fast på 132 kilo og jeg sliter fortsatt med å forstå