Fordøyelsens hemmelige liv…

At en god helse starter med en sunn og velfungerende fordøyelse er ingen overdrivelse. Fordøyelsessystemet vårt tar opp næringstoffer fra maten vi spiser og kvitter seg med uønskede avfallstoffer. Men i tarmene våre skjer det også mye annet spennende!

Det finnes flere mikrober i tarmen vår enn det finnes celler i kroppen for øvrig. Her snakker vi om størrelsesorden hundre tusen milliarder!!

Tarmfloraen eller mikrobiotaen vår – som det også kalles, utgjør et eget myldrende samfunn bestående av utallige bakterietyper, virus og sopp i varierende mengde og sammensetning. Det som virkelig er interessant er at sammensetningen av tarmens flora varierer mye fra person til person,  og at enkelte bakteriegrupper kan vise seg å være spesielt viktige for spesifikke kroppsfunksjoner.

Tarmflora og helse

Tarmfloraen er blant annet nødvendig for utvikling og opprettholdelse av et velfungerende immunforsvar. Bakteriene i tarmen produserer visse næringstoffer og bidrar til avgifting av skadelige stoffer fra maten vår. Toksiner produsert av ugunstige tarmbakterier derimot har vist seg å kunne bidra til insulinresistens og utvikling av diabetes type 2. Forskere antar at en ugunstig bakteriesammensetning i tarmen også er en av de miljøfaktorer som  kan bidra til den økte forekomsten inflammatoriske tarmsykdommer.

Tarmflora, metthetsfølelse og kroppsvekt

Tarmfloraen er involvert i regulering av visse kroppsfunksjoner som blant annet metthetsfølelse og reguleringen av blodsukkeret. Tarmflora sammensetningen hos dyr viste seg dessuten å kunne påvirke kroppsvekten direkte. Da slanke mus fikk overført tarmflora fra overvektige mus eller mennesker med fedme, la de på seg, uten at dette kunne tilskrives at de spiste mer. Man har også sett at mennesker som lider av fedme har en annen tarmflora enn slanke mennesker, samt en ulik oppsuging av næringstoffer.

En dansk studie utført av Le Chatelier og medarbeidere fra 2012 viste at de med den rikeste sammensetningen av bakteriekulturer i tarmen, var slankere sammenlignet med de med færre bakteriekulturer. Dette er også observert i andre studier mellom tvillingpar med ulik vekt. De med minst mangfold i bakteriefloraen hadde dessuten en større tendens til insulinresistens og hyperlipidemi (høye verdier av fettstoffer i blodet).

Det kan være flere forhold som påvirker sammensetningen i tarmfloraen vår; blant annet gener, etnisitet, kjønn, alder og medisinbruk. Likevel lar tarmfloraen seg raskt påvirke av den maten vi spiser. Allerede 24 timer etter en vesentlig kostendring kan man påvise endringer i tarmens mikrobiota. En stabil gunstig mikrobiota sammensetning derimot, oppnås først etter mer varig kostforandring.

Gunstige tarmbakterier foretrekker fiberrik mat

En fiberrik kost vil fremme vekst av «gode bakterier» i tarmen. Og fiberrik mat betyr frukt, grønnsaker, bær, bønner, linser og fullkorn.  Fiber er egentlig en type karbohydrat, men som vi mangler enzymer til å fordøye.

I motsetning til andre karbohydratkilder som har sin hovedfunksjon i tynntarmen, har fiber sin funksjon i tykktarmen. Her skjer et viktig samspill med tarmbakteriene, noe som bidrar blant annet til at det dannes en beskyttende hinne over tarmcellene. Denne hinnen forhindrer at uønskede stoffer tas opp og går ut i blodbanen. Fiber er rett og slett mat for de «gode bakteriene»!

Overdrevent inntak av fettrik mat derimot,  vil gi en økt utskillelse av galle som kan skade tarmens slimhinne og kan stimulere til vekst av «dårlige bakterier» som trives i et slikt miljø. En høy andel av bearbeidet mat vil også kunne bidra negativt på tarmfloraen.

Den spennende forskningen på det yrende livet i tarmene våre er kun i startgropen, og det gjenstår mye forskning før vi kan bruke denne kunnskapen til å utvikle effektive måter å forebygge eller behandle sykdom.

Grov og grønn hilsen fra Nina

Nina C. Johansen

Redaksjonen