Image of cart full of products in supermarket being pushed by couple

Mange spør meg i tide og utide: «Line, er dette sunt?». Jeg blir i slike øyeblikk både engasjert og usikker på samme tid. Jeg har mange roller og alle vil komme på banen i en slik diskusjon. Kurslederen er nysgjerrig på hvorfor personen spør om dette. Har de problemer med kostholdet? Mammaen vil gjerne finne frem oppskriftene og være med på handleturen. Hvordan kan jeg hjelpe? Venninnen jatter litt med og er som regel enig i trendene. Hva er i vinden? Ernæringsfysiologen stiller kritiske spørsmål og vil gjerne komme med min «fasit». Hva er mest forankret i forskningen? Resultatet er at jeg til slutt sitter og undrer litt over hva jeg egentlig mener selv.

Det er nemlig slik at de «lærde» strides, og at det i vår tid er mange som synser og mener mye rundt kosthold og ernæring. Jeg var i forrige uke deltager på et ernæringsseminar i regi av Tine, onsdag 9 mars 2016 på Aker Brygge. Dette var en fullspekket dag med deltagere og foredragsholdere fra både matvareindustri, helsesektor, stat og kommune, journalistikk, blogg, filosofi, idrett og forbrukerråd. Temaet for seminaret hadde en rød tråd knyttet til jakten på balanse, enighet om hva som er sunt og ikke minst veien til «sunnhet».

12795412_10156611803840072_929345669904961724_n

Vi mennesker er jo alle på jakt etter «det gode liv». Vi fikk forklart av filosof Einar Øverenget at dette kunne ha en sammenheng med å leve i samsvar med vår natur.  Det som skiller oss fra dyr (som lever på bakgrunn av næring) og planter (lever på bakgrunn av sanser og næring) er at vi mennesker (som også trenger næring og sansene våre for å overleve) kan ta egne valg og beslutninger som kan forme våre liv. De fleste opplever å ha makt og råderett over eget liv, som kan tilsvare å leve med en tilfredshet. Men dersom vi opplever avmakt, mangel på kunnskap eller mulighet for å ta våre egne valg, så vil denne balansen bli skjev. Dette skjer også når vi mennesker mottar for mye informasjon og blir usikre på hva som er rett å velge. Idealene blir mange og forventningene høye. Samvittigheten slår inn og spørsmålet dukker da opp igjen: «Er jeg egentlig sunn nok?»

Som forbruker ønsker jeg å ha informasjon tilgjengelig i gjerningsøyeblikket som kan hjelpe meg til å ta «det sunne valget». Jeg tenker nemlig ofte på hva som gjør at jeg velger slik jeg gjør på butikken. Direktør i Forbrukerrådet Randi Flesland ønsket en større ærlighet og tillit til matvarene vi har i det norske markedet. Hun belyste utfordringer knyttet til hylleplassering i butikk og til «masehøyde» hos barn, samt at emballasje kan virke villedende og forstyrrende for både store og små forbrukere. Det er vel flere enn meg som opplever og observerer foreldre i desperasjon over at barna alltid «vil ha….» eller slår seg vrang fordi det ikke er lørdag på en helt vanlig hverdag?

Colourbox

Det gjøres mye nå direkte rettet mot oss som forbrukere, hvor Norge som stat gjør noen konkrete tiltak for å bedre folkehelsen. Statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet Cecilie Brein-Karlsen fortalte om en voksende internasjonalt økning i NCD (Non-Communicable Diseases/ikke smittbare sykdommer) derunder kreft, hjertekar-sykdommer, kols og diabetes type 2 osv. som direkte kan knyttes til livsstil. Norge har iverksatt aktive tiltak knyttet opp mot forebygging/reduksjon av disse på hele 25% innen 2025 ( Folkehelsemeldingen 20142015). Dette er for dere som ikke er helt med på tallene her en stor og viktig reduksjon for hele befolkningen. Men hvordan skal de få nordmenn sunnere i praksis? Disse tiltakene gjøres akkurat nå:

  • Små Grep – inspirasjon og råd for å ta de små, sunne grepene i hverdagen.
  • Nøkkelhull – en merking med grønne nøkkelhull på de sunne matvarealternativene.
  • 5 om dagen – spis minst 5 porsjoner (à 100g) grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Dine 30 – inspirere flere til å bli positive til hverdagsaktivitet og til å ta aktive valg i hverdagen.

Skjermbilde 2016-03-15 kl. 09.15.19

Avdelingsdirektør i avd. for befolkningsretthet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet Hilde Skyvulstad informerte oss om at det i Norge ligger et usunt kosthold som nr 2 (under tobakk) som grunnleggende årsak knyttet til flest dødsfall per år. Før lå Norge på topp i verden under forventet levealder, mye grunnet medisinske fremskritt og god velferd. Men dessverre faller vi på listene, der miljø og kunnskap står i veien for å ta de gode valgene. Hilde forteller oss om de sosiale forskjellene som blir tydelig hos forbrukeren. Dette er noe jeg selv ser i kursledervirksomheten min, og jeg kjenner at pulsen øker i takt med engasjementet rundt dette. Hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg hjelpe?

Det handler mye om balansegang og fokus. Samira Lekal, seksjonsoverlege ved senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst forteller at noen rett og slett ikke vil gi slipp på «det gode liv» og vil leve «to the max» uten å måtte spise mer grønt eller bevege seg mer. Det ikke enkelte tenker på er at dette vil gi store omkostninger for samfunnet i fremtiden. Så skal vi kanskje løfte blikket og tenke litt utenfor vår egen navle?

Både Samira og Erik Arnesen, helsefagligrådgiver i LHL var enige om var at nudging fra myndighetene rettet mot oss forbrukerne kunne være nøkkelen til denne motviljen hos enkelte.

Nudging – små dytt som gjør det enklere for folk å ta et gitt valg, uten å belønne eller frata oss friheten

Vi har allerede noen hyggelige dytt i ri