Ytring

Innlegget under har skapt et voldsomt engasjement og dessverre har mange følt seg uthengt. På tross av at artikkelen handler om utfordringen med selvdiagnostisering av intoleranser og allergier, har reaksjonene i hovedsak kommet fra personer MED nettopp allergier og intoleranser. Det var ikke min intensjon å være negativ til alle som strever med sin allergi/intoleranse, og jeg har derfor valgt å endre noe av innholdet.

De fleste som har skrevet i kommentarfeltet under er medlemmer av en lukket Facebook-gruppe der de oppfordrer hverandre til å «refse» meg som artikkelforfatter. Jeg velger likevel å la kommentarfeltet stå åpent, og håper at evt nye kommentarer kan være mer konstruktive.

Da jeg var ”ung” kjente jeg ingen med noen form for matallergi, bortsett fra pappaen min som er og alltid har vært allergisk mot erter. Jeg hadde ingen anelse om hva cøliaki og laktoseintoleranse var. Den gangen spiste alle alt. Det fantes ikke en eneste gluten- eller laktosefri hylle i matvarebutikkene. Og det var heller ingen barn som kom på bursdag og ga en lapp for å informere om en intoleranse. På forrige barnebursdag fikk jeg tre sånne lapper/beskjeder av totalt 13 barn. Med alt fra sjokolade til egg og mel.

Det har helt klart skjedd en endring. Delvis har vi bedre kunnskap og delvis har forekomsten av allergier og intoleranser økt. Det er likevel en mismatch mellom forekomst av allergi/intoleranse og andelen som følger dietter fri for gluten og laktose osv. Det har faktisk vært en økning i omsetningen av glutenfrie produkter på 22-26 % hvert år de senere årene. Og Tine rapporterte om 140 % økning i laktosefrie produkter fra 2012 til 2013.

I 2015 vet alle hva cøliaki og laktoseintoleranse er, og de fleste kan navn på andre typer intoleranser også. Det har nesten blitt “trendy” å ha en intoleranse og å være sær i matveien. Denne utviklingen synes jeg det er verdt å reflektere over.

Det er en andel av befolkningen som har alvorlige allergier, og som må være veldig nøye med kostholdet sitt. Jeg misunner ikke dem med slike allergier – det blir en jobb hver gang de skal spise, og allergien kan i ytterste konsekvens føre til alvorlig sykdom og ofte et mangelfullt inntak av næringsstoffer. Nå både håper og tror jeg at de som har en alvorlig allergi har satt seg godt inn i hvordan de kan få dekket sitt næringsbehov, og hvordan de for eksempel får dekket kalsiumbehovet hvis de må utelukke melkeprodukter fra kostholdet sitt.

For allergikere har hverdagen blitt litt enklere nå som det blant annet stilles krav til serveringsbransjen om at mat som serveres i kantiner og restauranter tydelig skal merkes for allergikere. I tillegg finnes det et stadig bedre utvalg av allergivennlig mat i matbutikkene. Dette er en positiv utvikling.

Men det økte fokuset på dietter og intoleranser har også en bakside, nemlig de som ikke har en reell allergi men som kaster seg på allergi-bølgen (sikkert til stor irritasjon for dem med reelle allergier!). Og de som fråtser i glutenfri-hyllene i matbutikken i den tro at det er ekstra sunt, og som bruker en hver anledning til å si at de ikke tåler ditten og ikke datten.

intoleranse

Hva er det egentlig som har skjedd i løpet av disse årene? Mens det før i tiden var få som rapporterte om matallergier, sier nå over en million nordmenn at de har en intoleranse, og 17 prosent spiser allergivennlig mat (som ikke nødvendigvis er sunnere, glutenfri mat inneholder for eksempel ofte mer sukker i form av stivelse og mer mettet fett enn “vanlig” mat).

De reelle tallene når det kommer til hvor mange som har en matvareallergi er mye lavere enn tallene nevnt over, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Blant de minste barna fra ett til tre år har 5-8 % reaksjoner på mat. I befolkningen for øvrig er det omkring 5 % som har matvareallergi/-intoleranse, hvis pollenrelaterte kryssallergier inkluderes. Det vil si cirka 250 000 nordmenn.

Hvor skal dette ende?

Jeg er redd mange bruker intoleranse som en unnskyldning for slanking, og tror mange fjerner helt sentrale matvarer fra kostholdet sitt uten at det er behov for det. For noen resulterer dette i et overdrevent sunnhetsfokus.

– For 99 prosent er vel gluten bare en kode for å være på slankern, har en restauranteier tidligere sagt.

Sitatet over må være en skremmende holdning for alle de som faktisk ikke en gang tåler en brødsmule. Og nå er jeg spent på hvorvidt denne tendensen vil fortsette eller ikke. Vil den økte graden av selvdiagnostiserte allergier være en fordel for allergikere med hensyn til et bedre utvalg av matvarer eller vil det skape en slappere holdning til hva en allergi faktisk er?

Hva vil utviklingen gjøre til vårt forhold til mat? Når mamma spiser glutenfritt, laktosefritt og tviholder seg til lav FODMAP-kost – og det uten å helt vite hva noe a