For mange av de som går på kurs hos oss, virker det å løpe helt uoverkommelig. Men det trenger det ikke å være!

For noen år siden sto jeg og heiet på de som løp maratondistansen i Oslo Maraton, altså de som skulle legge 42.195 km bak seg, for å være helt nøyaktig. En mann skilte seg ut blant alle løperne. Han hadde ikke en typisk «maratonkropp». Han hadde definitivt mange flere kilo å drasse rundt på enn de han deltok sammen med, og hadde for lengst blitt forbiløpt av de han startet med.

Jeg observerte denne mannen da han hadde ca 1,5 km igjen, og utrolig nok var han helt garantert den som gliste bredest av alle maratonløperne jeg hadde sett. Det oste av ham at han hadde satt seg et mål, og at han nå var i ferd med å gjennomføre det.

I ettertid fikk jeg vite at hans strategi for å gjennomføre målet sitt, altså å løpe et maraton, var å løpe 1 km, gå 1 km, løpe 1 km, gå 1 km osv, osv i 42 km. Han fant en strategi på hvordan HAN kunne nå målet sitt, og virket ikke til å tenke på de andre som kom i mål mange timer før han.

maraton2

Løping er for alle!

Sette seg et mål

Det handler om å sette seg mål. Dette snakker vi mye om på våre kurs, der vi oppfordrer deltakerne våre til å sette seg mål både når det kommer til vekt – og endringer i kosthold og trening. Noe av det første jeg pleier å si til mine deltakere når de skal sette seg treningmål er ikke å tenke at noe er umulig. Ikke tenk på venninnen som løper mila på godt under en time, eller naboen som deltar aktivt i maratonløp og løper den på litt over 4 timer. Det å sammenlikne seg med andre kan virke svært demotiverende (men også oppbyggende om man sammenlikner seg med noen som er «dårligere» enn seg selv).

Om du har lyst til å gjennomføre et løp på enten 5 eller 10 km eller hel- eller halvmaraton, si til deg selv at det kan du få til! Klart det kan bli en utfordring, og du skal få testet grensene dine, men der er mulig! Det positive er at når man først har gjennomført ett løp, vekkes som oftest konkurranselysten hos de fleste – for da vil man jo gjerne slå den tiden man allerede har. Og man begynner å sikte mot neste løp.

løping3

Rolige langturer gjør underverker for formen!

Bli bitt av basillen

Hvis man ønsker å sette seg et løpsmål og komme inn i ingenting-er-umulig tankegangen er det selvsagt en fordel å bli bitt av løpsbasillen. Og det er fullt mulig! For den gode nyheten for nybegynnere eller de som ikke har løpt på lenge er at det fine med løping er at en kommer veldig langt med å løpe rolige langturer på trening. Kroppen trenger tid på å tilpasse seg. Man er faktisk mer utsatt for skader om man løper fort. På rolige turer skal du fint kunne føre en samtale.

Og du trenger ikke en gang tenke at du løper for sakte, om du er nybegynner. Å tenke at treningen ikke gir utbytte er feil. Å gå eller løpe i rolig fart er styrkende både for hjerte, muskler og lunger uavhengig av hva klokken viser. Tid og fart er helt uvesentlig. Hva med å gå en km, løpe rolig 1 km, gå en km osv så lenge du orker? Jeg vet i alle fall om en person det har fungert for!