Vi var tilstede torsdag 17. januar på en storstilt fremstilling av den første rapporten om sammenhengen mellom helse, matsystemer og miljø. Hele 37 eksperter fra 16 land med kompetanse innen helse, ernæring, bærekraftig miljø, matsystemer, økonomi og politisk styring har jobbet med rapporten. Det prestisjetunge tidsskriftet, The Lancet, hevder rapporten er “verdens viktigste”. Gunhild Stordalen innledet det hele, mens professor Walter Willet MD og Professor Johan Rockstrøm PhD la frem funnene.

Ikke uventet er det en del kritikk av rapporten

Rapporten er svært omtalt i store deler av verden og mange er begeistret. Ikke uventet har kjøttbransjen og deler av det politiske systemet både her til lands, men også andre steder i verden ikke vist sin overbegeistring. Kritikken går på at det ikke vil være mulig å gjennomføre en slik diett, samt at det vil være vanskelig å få i seg de næringsstoffene man trenger. Andre kommentarer går på at velger du norsk (eller andre lokale land) kjøtt, er ikke dette en miljøversting.

Overvekt og fedme øker i hele verden, men det er fortsatt store sultområder og feilernæring globalt sett

Overvekt og fedme er den største årsaken til sykdom og for tidlig død i verden. Faktisk større enn alkohol og tobakk tilsammen, i følge rapporten. Overvektsepedemien er og større enn sult. Om flere i verden tenker helse og miljø som ett, så er det lov å håpe at flere tar tak og bidrar til endring.

Food can fix it

Mat, matproduksjon og matavfall er av betydning både for helse og kloden. Kommisjonen hevder at dersom 10 milliarder mennesker spiser deres foreslått sammensatte kosthold, så vil det være mulig å nå FN`s bærekraftsmål innen 2050.

Forskerne har også regnet seg frem til at en mer bærekraftig diett også kan forhindre ytterligere temperaturøkning, samt forebygge omlag 11 milliarder dødsfall som følge av feilernæring og sikre at alle får nok mat. Matsystemet er mer enn maten på tallerkenen. Den innebærer bruk av naturressurser, regnskog, vann, transport og matavfall. Ved å spise mer lokalt, etter sesong, passe porsjoner, samt mindre kjøtt, sukker og mer planter, nøtter, belgfrukter og korn vil vi kunne endre matsystemene i en positiv retning. Forskerne påpeker at det vil være globale ulikheter og dietten som foreslås  vil naturlig nok ikke være identisk globalt sett, men styres ut i fra gografiske og kulturelle ulikheter.

Dette kostholdet mener forskere fra hele verden kan bidra til bedre helse, miljø og samtidig ta vare på matsikkerheten

Målet er at kostholdet totalt skal ha et kaloriinntak på omtrent 35 prosent fullkorn og rotgrønnsaker, proteinkilder hovedsakelig fra planter, i tillegg til omtrent 14 gram rødt kjøtt og 500 gram grønnsaker per dag. Det er også rom for 31 gram sukker og 50 gram olivenolje eller tilsvarende per dag.

  • Nøtter: 50 gram
  • Bønner, kikerter, linser eller andre belgfrukter: 75 gram
  • Fisk: 28 gram
  • Egg: 13 gram (tilsvarer drøyt et egg i uka)
  • Kjøtt: 14 gram rødt kjøtt eller 29 gram kylling
  • Brød, ris el. l: 232 gram
  • Grønnsaker med mye stivelse: 50 gram
  • Melkeprodukter: 250 gram (tilsvarer et stort glass melk)
  • Grønnsaker: 300 gram
  • Frukt: 200 gram

Linda Granlund i helsedirektoratet sier at det som kommer frem i rapporten ikke er så langt unna helsemyndighetenes kostholdsråd, men at de er mer konkrete. Unntaket er mengden animalsk proteinkilder hvor helsemyndighetene anbefaler maks 500 gram kjøtt i uken, hevder forskerne fra EAT-Lancet kommisjonen at det bør kun spises 200 gram i uken. Mengden tilsatt sukker bør halveres til 5 % per dag i følge kommisjonen. Dette er halvparten av det de norske helsemyndighetene anbefaler, men tilsvarende som WHO. De nordiske kostrådene skal oppdateres frem mot 2021 og da gjenstår det å se om det blir noen endringer i anbefalingene.

En rørende avslutning fra 14 år gamle Penelope

Den 14 år gamle  Penelope Lea holdt en tale til de fremmøtte som både var rørende og skremmende. Hun ba oss voksne tenke annerledes når vi “sikret” fremtiden til våre barn, barnebarn og oldebarn. Vi trenger ikke et pengefond til en leilighet, hytte eller egen bil, sier hun. Det fremtidens barn virkelig har behov for er at kloden reddes og at dere gjør noe. Nå. Hun avsluttet med å si “Det er for  sent, for sent, for sent, men ikke altfor sent å gjøre noe. Det er enda et håp”.

Vi må alle bidra. Vi er siste generasjon som kan snu miljøkrisen. Kan vi la være?

Les hele rapporten her: https://www.thelancet.com/commissions/EAT