Lyst til å utvide kose-repertoaret?

Jeg skulle gjerne ha sett noen vitenskapelige formler på hva som skjer i hjernen i overgang fra torsdag til fredag. Alle, jeg mener alle kan slanke seg fra mandag til torsdag. Du rekker knapt fin-fyse på chablis og chillinøtter når du kulekjører gjennom ukas pushvarsler. Vi klorer oss fast i plogen og lar det stå til. Og så løsner vi viljefortøyingen når torsdagen omsider er over.

Hverdagsslanking!

Vi har et begrep for det og det er hverdagsslanking. Hverdagsslanking, bare smak på ordet. Det høres overkommelig ut. Ikke truende. Men mer som en tidsavkortet og robust veiviser for den smale sti i ei uke som uansett bare har plass til moderate mengder #yolo-tilstander på mat og drikke-fronten (yolo= you only live ones)

Men om du bjudar på helgeslanking. Helgeslanking, ja smatt litt på det du. «Skal det være en porsjon helgeslanking? Ikke det?» Nei det er ikke så gøy. Det er ikke så vittig å trekke ut mer hverdager enn vi må. I vår tidsalder handler det om å få mest mulig kvalitet slept ut av hvert minutt, hvor en drøss homo sapiens etterstreber å leve i nuet fordi du ikke vet hva morgendagen kan bringe.

Seriøst. Nei det vet vi jo ikke. Men det som er helt sikkert er at uansett hvilken konspirasjonsteori vi lader oss opp på, SÅ GÅR VI IKKE TOM FOR APEROL SPRITZ ELLER SØRLANDSCHIPS – MED DET FØRSTE. Kors på halsen. Eller lettflådd kylling fylt med bakkels og stas om du vil. Iallefall ikke i dag. Eller i morgen, men det blir tomt om vi ikke senker ned forbruket. Om alle lever som om hver dag var den siste, så nærmer vi oss. Med stormskritt!

Vi er så ivrige på å kose oss. For er det lissom ikke lov til å kose seg lenger heller nå? Joda, men problemet er at kroppens ballast må sette sjøbein i sin egen kos. Vi koser oss snart i hjel. Vi gidder ikke kose oss bare litt lenger. Jeg sliter med å få deltagerne mine til å se nytten av å justere ned inntaket i helgene. Som om de hver helg skal kose seg en gang for alle. Men hva handler dette egentlig om? Hvorfor vil vi praktisere stramt måtehold i uka, og så åpne opp for sjøslag i helgene?

Er det sånn at vi faktisk ikke har mer enn fire, toppen fem, dager med matfornuft å tære på? Og etter det så trenger vi være mat-ufornuftige? Bare la det stå til lissom?

Selvfølgelig er det mer komplekst enn som så. Vi eksponeres for fristelser non-stop. Matkunnskapen er dalende. Mange vet ikke hvor mye næring de trenger for å holde kroppen gående. Eller hvor mye energi maten de spiser inneholder.

Mange kursdeltagere nuller ut all den gode jobben de gjør i uka med all kosen i helgene. Og når jeg sier helg så er det fra lunch fredag (vaffel og kake-fredag) til søndag kveld (post lørdagskos og restegodis-søndag og det var visst en flaske rosè igjen-søndagshygge). Hvor lett er det å gå ned i vekt da? Eller holde vekta?

Men hva om vi utvidet kosebegrepet til å handle om mer enn hva vi putter i munnen? Kunne vi ha kjent glede, en sann varm deilig koseglede UTEN Å ÅPNE MUNNEN OG SVELGE? Eller er det bare forbundet med tygg og drikk? Og hva kunne det isåfall være? Hva kan gi bossanova-følelse i kosekjertelen?

Jeg kjenner det prikke av kos på skitur, fjelltur, teater, når jeg sitter på en benk og titter på folk, hører lydbok, leser noen kapitler til i boka jeg holder på med, synker ned i badekaret, spiller brettspill, tenner masse stearinlys, strikker, tar en god prat med noen, rydder i klesskapet mitt (jeg vet, høres rart ut) ser en film eller serie, tar ansiktsmaske og rydder opp i uhumskheter, trener, hører på musikk, kliner, går på kino, ser gjennombildene mine på mobilen, gjør rent uten tidspress,(jeg vet, høres rart ut det også) får ha ungene mine på fanget og snuse på dem og en lang rekke med andre ting. Det er ikke lettvint for et utrent øye å få med seg. At vi faktisk koser oss en hel haug, bare at vi ikke kategoriserer det som kos.

Nå står sommeren straks for døren. Skulle vi kollektivt gått inn for “mindfull kosness”? Altså bestemme oss for å kjenne mer kos uten å fyre opp svelget? Bare rett og slett nyte alle de greiene vi holder på med, som vi liker, i sommer. Så når vi roper ungene inn fra hagen og forteller at vi skal kose oss, så er det ikke popcorn og cola de tenker på først, men noe vi skal GJØRE sammen. (Altså, noe gjørekos må reguleres. 7-åringen min ønsker kun å ta med seg prompeslim på interrail til sommeren. For å unngå å bli kastet av toget allerede på Skarnes, får jeg smuginnføre sand i slimet. Det fiser dårligere da. Og vi kan gjøre andre ting.)

Så la oss gjøre noe, for det liker de og det liker kroppen din!

Kos deg i ferien!

Roede-kursleder og skuespiller,
Maiken Adele Ostermann

Powered by Labrador CMS