Jeg er ei dame på 50 og i min beste alder. Her vil jeg fortelle dere om min reise med Grete Roede.

Jeg hadde flere venninner som med ulike metoder hadde gått ned i vekt. Jeg hadde ingen spesifikke fysiske eller psykiske plager, men jeg hadde begynt å kjenne på at jeg var for stor, altfor stor. Og det hadde jeg vært lenge. Det var på tide å ta tak. Jeg hadde prøvd noen metoder før. Det gikk bra det, en stund. All verdens metoder ble veid og målt, men de var ikke noe for meg.

Jeg valgte Grete Roede først og fremst fordi det er fullstendig risikofritt. Enten lykkes du, eller ikke. Ingen fysiske skader skjedd.

«Skallet» forsvant

Mitt første Roede kurs startet i mai 2016. Hodet var klart, kroppen var klar. God informasjon, god oppfølging. Jeg begynte og gå ned i vekt. Første målet var 25- 30 kilo. Det har blitt nye mål etter det. Etter hvert som kiloene falt fra, og folk begynte og se og kommentere vektnedgangen kjente jeg på at dette var ikke bare lett. “Skallet” var borte, jeg kjente meg ofte sårbar for hva folk kunne si og spørre om.

Det var så mye som handlet om at jeg hadde vært flink, at jeg så bra ut. Jeg ble sår for den jeg hadde vært før. Hva hadde folk sagt da?

Stor takhøyde

Jeg har hatt en utrolig flott kursleder og vært med på flotte grupper med god takhøyde. Jeg kunne snakke om sårbarheten og få tilbakemeldinger fra gruppa. Det har vært gode luftehull.

Ellers så kjente jeg på at jeg hadde ikke vært så “flink”. Jeg hadde ikke levd veldig usunt, trodde jeg. Jeg har som oftest svart at den største jobben har vært å få ryddet i hodet mitt. Gode fokustema på kurs satte i gang tankeprosesser.

I august var jeg så heldig at jeg fikk være med på Roede-festen 2017, der jeg fikk tildelt en pris for min innsats med å endre livsstil. Bare det var en prosess i hodet mitt. Men der var det mange hyggelige folk. En mannlig landsvinner som skulle si litt om sin reise, sa bl.a: “De’ e’ itj flaks det her”. Jeg kjente at det gjorde noe med meg.

Alt man putter i munnen teller!

Jeg har kanskje ikke alltid vært så “flink”, men det har vært viktig for meg at dette skulle være en måte og leve på som jeg kunne leve med. Jeg har lært å ta noen bevisste valg, gode valg og mindre gode valg, men dog, jeg har tatt valg. Jeg har lært at alt jeg putter i munnen teller.

Kursleder har vært god til å sette ulike tema på dagsorden, stilt spørsmål, snakket om utfordringer og hva som fungerer. Gruppa har delt erfaringer og gitt hverandre heiarop. Nå kan jeg se og si at jeg har jobba målretta og strukturert.

Samme person inni

Jeg jobber i barnehage. En dag møtte jeg ei tidligere mor som sa jeg nesten ikke var til å kjenne igjen, også sa hun: “Men du er vel den samma gode dama inni”. Da skjønte jeg at det folk kommenterer er det de ser, alle har ikke alltid noen forutsetning for å si noe om hva som er på innsiden. Dette har vært en prosess på flere områder, og nå kan jeg si:

Jeg har gjort en jobb, jeg har med god hjelp gjort den bra, og jeg vet mer om å ta bevisste valg. Jeg er lettere, sprekere, har mer energi – og jeg har mye bedre plass på fanget!

Nå vil jeg følge en Hold vekten-gruppe så lenge jeg trenger. Jeg trenger fremdeles den oppfølgingen, den oppmuntringen og den utfordringen som ligger i å delta i en gruppe sammen med en god kursleder.