Yoghurtis – et sunt alternativ?

Jeg hører i ulike arenaer i min hverdag snakk om leskende iskrem. Hvilken variant bør vi velge for å holde sommerformen?

Først og fremst vil jeg si at du i grunn kan spise hva du vil så lenge du finner en form for balanse og mengdekontroll gjennom det totale kostholdet. Men om du tror yoghurtis er kalorifritt, sukkerfritt, energifritt eller ekstra sunt fremfor soft-is så må jeg nok skuffe deg.

Som vi har delt tidligere i diverse innlegg både om iskremutvalget og soft-is vs saftis så er det mange gode valg å ta. Men av en eller annen grunn så vet jeg at mange forbinder denne yoghurtisen med en sunnere profil enn mye annet. Sammenligner vi derimot kaloriinnhold og ikke minst sukkermengde med andre i oversikten vi tidligere har delt, så er det faktisk ikke så stor forskjell som de fleste kanskje tror.

Informasjonen du ser over er hentet fra en artikkel dinside.no. Her var vår kliniske ernæringsfysiolog Kari Bugge med på å vurdere og teste næringsinnhold og ingredienser i ulike varianter av Yoghurt-is kjøpt på boks. Resultatene snakker i grunn litt for seg selv, men jeg velger å dra det frem igjen for å belyse de klare faktaene. 

Jeg er selv litt overrasket over hvor lite yoghurt som finnes i disse produktene. Mattilsynet setter nemlig ingen konkrete krav til hva yoghurtis skal inneholde, i motsetning til fløteis og melkeis. Det er faktisk ingenting som heter yoghurtis i forskriftene. Isen må selvfølgelig holde seg til de generelle reglene, blant annet ved å oppgi hvor mye yoghurt de inneholder.

Diplom-Is sin Dream Ekte Vanilje har under halvparten av fettet til Eskimonikas Fløteis Vanilje. Men den har tilnærmet like mye karbohydrat. Dette utgjør dermed 21 prosent mindre kalorier i yoghurtisen kontra fløteisen. Det er selvsagt noe å hente der, men jeg syntes det er påfallende at sukkermengden er nokså lik, og at dette fremdeles er en matvare med lite næringsverdi i form av vitaminer/mineraler/proteiner som kroppen trenger i et balansert kosthold. Så dette går fremdeles under «kosemerker» eller næringsfattigmat i forhold til våre tanker innen Roede-metoden.

Det er likevel noen yoghurtis som er ekstra magre og som faktisk går frem som et meget godt alternativ i jungelen av kaloririk yoghurtis. Dette er en naturell variant fra DUGG Hennig-Olsen som verken er tilsatt smak eller andre energirike komponenter. Denne kan defor brukes som en base som du selv kan kontrollere «topping» og smak på.

Det blir stadig gjort flere og flere tester for å skille på de ulike variantene som dukker opp på markedet, og jeg er overbevist om at det er verdt å snu på boksen og ha litt sunn skepsis, også ved frysedisken i sommer.

Det finnes i tillegg en del dispenser-is som kalles «frozen yoghurt» som til tider fremstilles under en «sunn profil» i lokal markedsføring fra leverandøren. Men spør gjerne betjeningen der du er om næringsinnholdet. For yoghurtisen behøver ikke å være så mye bedre enn soft-isen du får på diverse bryggekiosker denne sommeren. Sukkerinnholdet er nemlig gjerne like høyt, selv om fettmengden er noe redusert:

Problemet er jo ikke nødvendigvis innholdet, men mengdekontroll. For om du legger sammen en selvbetjening, sultne mager og litt lite kontroll over øyemålet så kan dette koste mye for lommeboken og kaloriregnskapet. Her tenker jeg derfor det er viktig å tenke seg litt om, og forsyne seg med måte. Koppene man får på slike selvbetjeningssteder er jo gjerne meget store, og det blir fort over 200g yoghurtis pluss topping i en slik liten kopp. Del derfor gjerne en porsjon med noen andre i sommer, eller dropp dispenserisen helt.

Line Kallerud

Koordinator for onlinekurs og faglig ernæringsrådgiver i Roede. Følg meg på min facebookside!