Verdens Hjertedag ❤️

Hvert år behandles omtrent 12.000 nordmenn for akutt hjerteinfarkt. En av de viktigste risikofaktorene for å utvikle hjertesykdom er høyt kolesterol. Mange har høyt kolesterol uten at de vet om det!

Hva er kolesterol

Kolesterol er et fettstoff som kroppen bruker, blant annet til å forsterke overflaten av celler (kolesterol inngår i celleveggen) og for å lage hormoner som østrogen og testosteron. Kolesterol er også nødvendig for dannelsen av gallesyrer, som hjelper til med fordøyelsen av fett. Kroppens behov for kolesterol er beskjedent og dekkes av cellenes egen kolesterolproduksjon. Når kroppen får tilført kolesterol går egenproduksjonen ned, men det kan likevel bli for mye. Høyt kolesterol i blodet kan være skadelig, og er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Det finnes ulike typer kolesterol. LDL-kolesterol er en av dem. Et kosthold som inneholder for mye fett, øker nivået av LDL. Høyt nivå av LDL-kolesterol kan også ha arvelige årsaker.

Hvis nivået av LDL er for høyt, blir blodårene gradvis trangere. Det er dette som øker risikoen for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt, hjerneslag og dårlig blodtilførsel til beina. HDL-kolesterol har motsatt virkning.

En stille fare

Man merker ikke at LDL-kolesterol i blodet er for høyt før blodårene er blitt trange, og man kanskje får et hjerteinfarkt eller hjerneslag. Derfor er det å viktig å måle kolesterolnivået og iverksette tiltak hvis det er for høyt. Desto tidligere man gjør dette, desto bedre opprettholder man blodstrømmen til blant annet hjertet og hjernen.

Man trenger ikke bare gå på kolesterolsenkende medikamenter når man har høyt kolesterol. En kostholdsendring med sunnere levevaner kan også være “medisin”.

Kjenn ditt kolesterol

Hvem bør få målt kolesterolnivået?

Kolesterolnivået i kroppen bør måles hos alle som ønsker å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag for eksempel fordi de røyker, eller har høyt blodtrykk eller blodsukker. Man kan også være i faresonen hvis man har foreldre eller søsken som fikk hjerteinfarkt eller hjerneslag før 60 års alder. Andre risikofaktorer er stor livvidde (> 88 cm hos kvinner og >100 cm hos menn), leddgikt, stress og depresjon eller psykotisk sinnslidelse2. Det er i tillegg anbefalt å måle kolesterol hos personer eldre enn 40 år, som ikke kjenner sitt kolesterolnivå.

Kosthold og kolesterol

Har du for høyt kolesterol kan du med enkle grep påvirke kolesterolet ditt i riktig retning ved hjelp av kostholdet. For de aller fleste handler det om å få sunnere levevaner. Det viktigste er å spise såkalt hjertevennlig mat, som vil øke HDL-kolesterolet.

Spis mindre mettet fett: Animalske matvarer som ost og kjøtt er vår største kilde til mettet fett i dag. For å begrense inntaket av det mettede fettet, anbefaler vi å velge magre melk- og meieriprodukter fremfor de helfete. Samtidig vil det å velge renskåret kjøtt i stedet for blandingsprodukter som pølser og annen farsemat være gunstig.

Spis mer sunt fett: For å få nok av det sunne fettet kan du bruke litt olje når du skal tilberede maten og/eller som dressing i salater. Velg heller myk margarin fremfor harde margariner og smør. Spis fisk, og gjerne fet fisk, flere ganger i uken – både til middag og som pålegg. Du kan også bruke kjerner eller nøtter i matlagingen. Avokado er en frukt med masse sunt fett og den smaker godt både i salater og som pålegg. I dag finnes det også leverposteier med sunt fett som også er gode påleggsvalg.

Regelmessig trening, både kondisjon og styrke, vil også både styrke hjertet og ha en gunstig effekt på fettstoffene i blodet. Noe som betyr lavere blodtrykk og bedre kolesterolverdier, som begge deler bidrar til en redusert risiko.

Kan du ha arvelig høyt kolesterol?

Høyt kolesterol kan være arvelig og tilstanden kalles da familiær hyperkolesterolemi (FH). Sykdommen kommer av en genfeil som gir høyt kolesterolnivå i blodet. Du kan teste om du kan ha arvelig høyt kolesterol.

Test deg selv her!

Referanser:

(NMBU) GV-K, Waaler BA. Kolesterol. Store medisinske leksikon: Kunnskapsforlaget; 2019.

Selmer R, Igland J, Ariansen I, Tverdal A, Njølstad I, Furu K, et al. NORRISK 2: A Norwegian risk model for acute cerebral stroke and myocardial infarction. European Journal of Preventive Cardiology. 2017;24(7):773-82.

helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom, hentet 09. september 2019

nktforfh.no , hentet 09. september 2019

I videoen «Kjenn ditt kolesterol» møter vi 50 år gamle Lise som under en sykkeltur får et hjerteinfarkt. Videoen beskriver hva som skjer med Lises hjerte, hvordan et infarkt oppstår, betydning av risikofaktorer, samt forebygging og behandling. Professor Kjetil Retterstøl og PhD i ernæring Karianne Svendsen står bak det medisinske innholdet. Videoen forklarer sammenhengen mellom høyt kolesterol og hjerteinfarkt og om viktigheten av å kjenne sitt kolesterolnivå.

Videoen “Kjenn ditt kolesterol” sees på YouTube.

Powered by Labrador CMS