Nyttig info om 10 ulike søtningsstoffer

Det finnes i dag et svimlende antall av ulike søtningsstoffer å velge mellom på markedet. Noen er naturlig dyrket og produsert, imens det finnes flere nyere alternativer som er kunstig fremstilt.

Det er ikke lenger brunt og hvitt sukker, honning og sirup, men opptil langt flere naturlige og kjemisk fremstilte alternativer for å søte vår mat og drikke. Hva skal man velge? Hva er fordelene og ulempene med de ulike variantene?

Søtningsguide fra Roede

Her kommer en liste som oppsummerer og gir en oversikt over hva vi har å forholde oss til slik at det blir lettere for deg å ta et valg som passer for deg.

Sukker

Den mest kjente og brukte søtningstypen vi har. Sukker gir energi med 4 kcal per gram. Sukker tåler oppvarming og er derfor brukt i baking og matlaging i lang tid. Sukker påvirker blodsukkeret vårt og øker insulinutskillingen i kroppen, samt har en skadelig langtidseffekt på tannhelsen.

Fruktose

Fruktose også kjent som «fruktsukker», gir lavere blodsukkerstigning enn vanlig sukker. Gir energi med 4 kcal per gram, men har 3-5 ganger søtere smak enn hvitt sukker. Tåler varmebehandling men mister litt søtsmak da. Øker nivået av triglyserider (fett) i blodet og kan bidra til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Honning

Gir mye av den samme effekten som sukker (raffinert rørsukker) men har en annen smak og konsistens. Fremstilles av honningbier. Inneholder mye energi, og vil ha samme ugunstig helseaffekt knyttet til tannråte, fedme og hjerte- og karsykdommer som sukker.

Agavesirup

Inneholder stor andel fruktose, og vil ha en effekt på sukker- og fettnivå i blodomløpet. Men har halvparten så mye kalorier som vanlig sukker. Høstes naturlig fra agaveplanten.

Sukralose

Også kalt «Splenda» er en kjemisk fremstilt sukkererstatning som er 600 ganger søtere enn vanlig hvitt sukker. Det gjenkjennes ikke som sukker av kroppen og gir kun 2 kalorier per teskje. Tåler varmebehandling og fungerer godt i matlaging. Gir ingen påvirkning av blodsukker eller på insulinnivå i kroppen.

Sukrin

Også kjent som “erythritol”. Null kalorier og skader ikke tennene. Smaker som og ligner på sukker. Tåler varmebehandling og gir ingen blodsukkerstigning. Noen synes denne kan bli litt «metallisk» i smaken, men deres variant «Sukrin Gold» har en tilnærmet lik smak som brunt sukker og gir mye med sødme enn vanlig sukrin. Sukrin Gold er derfor å anbefale til matlagning og spesielt i bakst. Fungerer også veldig godt som søtning i drikke, som kaffe, te og kakao.

Stevia

Dette er kanskje det søtstoffet som har fått mest oppmerksomhet de siste årene. Omtales som et naturlig søtstoff siden den utvinnes fra en urte. Den er 2-300 ganger søtere enn vanlig hvitt sukker, inneholder ingen kalorier, og påvirker verken blodsukker eller insulin. Egner seg godt i matlagning og i bakst.

Kokossukker

Kommer fra kokospalmens blomster og hevdes å være et sunnere alternativ til vanlig sukker. Gir energi med 4 kcal per gram, i likhet med vanlig sukker. Mange mener at kokossukker inneholder en hel rekke vitaminer, antioksidanter og mineraler, og at det derfor er mye mer næringsrikt enn vanlig sukker. Det har en GI (glykemisk indeksverdi) på 35, mot 80 i vanlig sukker. Altså gir kokossukkeret en lavere blodsukkerstigning enn vanlig sukker.

Sukkeralkoholer

Xylitol, Sorbitol og Maltitol, inneholder 4 kcal per gram. Kan gi fordøyelsesplager ved høyt inntak. Det er ikke skadelig for tennene – men har faktisk en mulig beskyttende effekt og fungerer derfor godt i ulike typer tyggegummi.

Andre kunstige søtningsstoffer

Sakkarin, Cyklamat, Acesulfam og Aspartam er noen kunstig fremstilte søtningsstoffer som verken gir kalorier eller fordøyelsesplager. Disse tåler ikke varmebehandling og egnes derfor ikke til bakst og matlagning, men brukes i en god del drikkeprodukter som saft og brus uten kalorier. Kunstig søtet brus er i følge fagekspertisen i Diabetesforbundet ikke «farlig» da det ikke påvirker blodsukkeret og/eller insulinutskillelsen i kroppen.

Les også: Sunn hjemmelaget snacks og få inspirasjon til å hjemmelaget sunn og digg snacks.

Råd fra oss:

Matvareindustrien har ikke operert med de nyeste kunstige søtningsstoffene i mange år enda, og derfor har man ikke oversikt over langtidseffekter av disse. I tillegg har de ulike søtningsstoffene forskjellig egenskaper i matlagning, og burde derfor veksles på i forhold til bruk slik som i bakst, matlagning, oppvarming eller i drikke.

Line Kallerud

Koordinator for onlinekurs og faglig ernæringsrådgiver i Roede. Følg meg på min facebookside!