Nøkkelhullet er en seriøs merking fra Helsedirektoratet

Avsenderen av nøkkelhullet er faktisk helsedirektoratet og mattilsynet. Nøkkelhullet er en merkeordning som skal gjøre det enklere for forbrukeren å velge matvarer som er et sunnere alternativ innenfor ulike matvaregrupper. Merkevareordningen er  nordisk, hvor Sverige , Danmark, Norge og Island  samarbeider om å sette kriteriene for merket. Kriteriene er bygget på de nordiske ernæringsanbefalingene.

Hvilke produkter kan få nøkkelhull?

25 ulike matvaregrupper som danner grunnlaget for et sunt kosthold kan få Nøkkelhullet.  I tillegg til ferdigpakkede matvarer gjelder merkeordningen fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er innpakket. Matvaregrupper som har et høyt innhold av fett, salt, sukker eller lite næringsstoffer får IKKE nøkkelhullsmerking. Matvarer som inneholder søtstoffer kan heller ikke merkes med Nøkkelhullet. Spesielle næringsmidler til barn under tre år kan ikke merkes med Nøkkelhullet.

Innenfor de ulike matvaregruppene er det ulike kriterier for å få nøkkelhull. Dermed kan ikke ost og brød sammenliknes, men kun matvarer innenfor tilsvarende matvaregruppe.

Forskriften setter begrensninger for bruk av søtstoffer og innhold av industrielt fremstilte transfettsyrer. Den gir også en generell definisjon av fullkorn/sammalt mel. Dette er felles for de 25 produktgruppene. I tillegg gis det spesifikke kriterier for de ulike gruppenes innhold av:

• Mengde fett (maksimum)
• Hvilken type fett (maksimumsgrenser for innhold av mettede fettsyrer)
• Mengde sukker, sukkerarter totalt og renfremstilte sukkerarter (maksimum)
• Salt, dvs. innhold av natrium (maksimum)
• Kostfiber (minimum)

I 2016 ble nøkkelhullet trangere

Nøkkelhullet ble i 2016 trangere noe som betyr at det nå er enda strengere kriterier for at et produkt skal få nøkkelhull.

Følgende endringer ble utført:

• Mindre salt, mettet fett og sukker og mer fullkorn.
• Det ble innført kriterier for maksimalt saltinnhold i kjøtt- og fiskeprodukter.
• Kravet til saltinnhold ble  i 2016 strammet inn med inntil 20 % i matvaregrupper som kornblandinger, brød, margarin, matolje, ferdigretter, pizza/pirog, bagetter/wraps og supper.
• Det legges nå større vekt på redusert innhold av mettet fett.
• Kriteriet for innholdet av tilsatt sukker ble strammet inn i noen matvaregrupper.
• Kravet til innhold av fullkorn  økte med 20 % for brød og bagetter/wraps og med 100 % for pizza/piroger og lignende produkter.

Stor effekt av å velge Nøkkelhullet

En beregning utført av Universitetet i Oslo i 2015 viser hvilken ernæringsmessig effekt på kosten det vil ha å erstatte matvarer uten Nøkkelhullet med nøkkelhullsmerkede matvarer. Dersom en person med et gjennomsnittskosthold i Norge konsekvent bytter ut vanlige matvarer med Nøkkelhullet, vil det bidra til at kostholdet nærmer seg anbefalt energiandel fra mettet fett, samt at inntak av fiber kommer innenfor anbefaling på 25–35 g/dag.

For en person som spiser mer sukker, salt og mettet fett og mindre fullkorn enn gjennomsnittet, vil effekten være enda større.

Folk flest er kjent med Nøkkelhullet

I følge helsedirektoratet  kjente 97 % av befolkningen til Nøkkelhullet i 2017, og siden 2014 har tilliten til merket økt fra 48 % til 57 %. Rundt 40 % sier de kjenner nøkkelhullsmerket godt eller svært godt. Andelen som vet at det er myndighetene som står bak merket, har også økt fra 50 % til 60 % siden 2014.

På spørsmål om Nøkkelhullet er en god merkeordning, svarer 2 av 3 bekreftende. Det er signifikante forskjeller mellom kvinner og menn.

Hele 72 % av kvinnene svarer positivt, mens 62 % av mennene gjør det samme.  85 % svarer at sunnere alternativ er et av kjennetegnene på Nøkkelhullet, men kunnskapen om hvilke kriterier som kjennetegner Nøkkelhullet varierer fra 37 % for mindre mettet fett til 62 % for mindre sukker.

Kilder:

• Nøkkelhullsmerket står sterkt (Nøkkelhullsmerket.no)
• Tydeligere og strengere krav for Nøkkelhullet (Nøkkelhullsmerket.no)
• Beregning av effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer (Universitetet i Oslo 2015) (PDF)

Kari Helene Bugge

Fagsjef og ernæringsfysiolog i Roede AS med Cand Scient i ernæring fra UiO. Se også min Facebook side HER