Lytter du til knærne dine?

Grete Roede inngikk i 2015 et samarbeid med Klinikk for Alle da vi så at veldig mange av våre kursdeltakere også har muskel- og skjelettplager som vi ikke kan hjelpe dem med. Klinikk for Alle har på sin side mange pasienter med overvekstproblematikk, som ikke de kan behandle, med unntak av et par klinikker som har egne ernæringsfysiologer. Grete Roede har i dag kurs på 5 klinikker i Oslo & Akershus og vi håper å utvide samarbeidet til å bli landsdekkende. På Roede-magasinet vil vi hver måned presentere en ny artikkel fra Klinikk for Alles medlemsblad «Helse for Alle». Et vondt kne eller en dårlig hofte kan behandles ved hjelp av fysioterapi, kiropraktikk, osteopati eller lignende, men det kan også i svært mange tilfeller forebygges ved et sunt og riktig kosthold.

Knitring og knirking er knærnes måte å si i fra om at noe ikke er helt som det skal. Høye hæler, overvekt og stive hofter er det som gir mest slitasjeskader.

Knirking i kneet

For hvert skritt du tar utsettes knærne for en belastning på en og en halv gang kroppsvekten din. Går du opp en trapp, belastes de 3-4 ganger kroppsvekten, og når du sitter på huk, opptil 8 ganger. Ekstra vekt er derfor knærnes største fiende. Jo tyngre du er, jo større slitasje utsettes de for.

Er du en normalvektig person på 70 kilo, må knærne dine tåle 105 kilo belastning for hvert steg du tar, og langt over 200 kilo dersom du går i en trapp. Ifølge fysioterapeut , og spesialist på kneleddet, Thomas Berge Ellingsen ved Klinikk for Alle – Åsane, bør du lytte til knærne dine.

– Med litt kunnskap om hvordan knærne fungerer og noen enkle strategier, kan du unngå slitasje og plager, sier han.

Fysioterapeut Thomas Berge Ellingsen ved Klinikk for Alle – Åsane er ekspert på kneleddet.

Les mer om

Slik unngår du slitasje:

Styrk hoftene. Hoften kontrollerer halvparten av kneet via lårbeinet. Når hoftene er svake og ustabile, skapes det en skadelig belastning på kneet. For å styrke hoften og alle de andre musklene som støtter knærne, anbefaler Ellingsen at du tar halve knebøy med strikk:

Plasser strikken rundt beina, over knærne. Still deg så med føttene med cirka en skulderbreddes avstand. Senk gradvis kroppen ved å skyve hoften og baken bakover når du bøyer knærne. Ikke len deg for langt fremover og stans når lårene er parallelt med gulvet. Ha hele tiden fokus på å holde knærne over tærne. Hold denne posisjonen i cirka fem sekunder, før du går opp igjen. Gjør ti repetisjoner i tre omganger.

Bevegelsen kan sammenliknes med å sette og reise seg fra en stol. Hold ryggen rett og brystet og blikket frem.

Unngå overvekt. Å bære på ekstra kilo er knærnes største utfordring. Går du ned fem kilo kan du halvere risikoen for å utvikle artrose (slitasjegikt).

Styrk muskulaturen. Kombinasjonen av vektkontroll og styrke er den beste måten å unngå å utvikle leddgikt på. Tren beina regelmessig. Økt muskelstyrke vil ta bort mye av presset som kneet utsettes for.

Velg riktige sko. Skoene har mye å si for kneets helse. Høye hæler – på over 8 centimeter – kan overbelaste og skade knærne. En studie viser at ved bruk av hæler på 3 centimeter reduseres belastningen med hele 30 prosent. Så spar de skyhøye penskoene til en spesiell anledning og ta pauser fra dine mellomhøye sko også – tilnærmet flate sko er ifølge studien det beste for knærne dine.

Foto: COLOURBOX

Dette forsøker knærne å fortelle deg…..

Du hører/føler poppelyder -som om knokene sprenger:

– Dette er harmløse gassbobler som sprekker i leddet, eller mykt vev som strekker seg og glipper på plass igjen når du beveger deg. Det er ingenting å bekymre seg for dersom du ikke har smerter.

Du har verk på forsiden av kneet og en knasende lyd ved bevegelse:

– Dette kan være Patellofemoralt smertesyndrom. Det er en tilstand med diffuse smerter i og rundt kneskålen. Smertene fremkommer ved aktiviteter som løp, hopp, trappegang, benbøyninger eller huksittende stillinger. Tilstanden, som er karakterisert med kroniske knesmerter, rammer særlig idrettsungdom og hyppigst jenter. Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Syndrom betyr at tilstanden består av flere symptomer og tegn. Knesmertene er lokalisert til forsiden av kneet i og ved kneskålen. I de fleste tilfeller kan man ikke finne noe galt ved røntgen og andre bildeundersøkelser. Behandling hos fysioterapeut kan hindre at problemet forverrer seg.

Du har en vedvarende tannpinelignende smerte og hører en knirkende lyd:

– Det kan være artrose som enkelt forklart er slitasjegikt eller forkalkningsgikt. Dette oppstår som følge av nedsliting av brusk, og rammer som oftest i 50-60 årene. Tilstanden kan behandles med fysioterapi og vekttap. Kirurgi er et alternativ dersom brusken er slitt ned for mye. Oppsøk fysioterapeut dersom du mistenker at smertene dine skyldes artrose.

FAKTA OM KNEET

Knærne forbinder de to lengste knoklene vi har i kroppen, lårbenet og skinnebenet, og er de travleste og mest belastede av alle våre ledd.

Som alle våre ledd består også kneleddet av en intelligent miks av harde og myke strukturer.

Lårbenet, skinnebenet og kneskålen støttes og forbindes av mykt vev som muskler, leddbånd, brusk og sener.

Leddbåndene fungerer som knærnes hold-in undertøy. De holder alt på plass når du beveger deg og sørger for at lårbenet og leggbenet beveger seg i riktig retning.

Samtlige leddflater i kneet er bekledd av brusk, som har en støtdempende funksjon.

I midten av kneet, festet til leggbenet, har vi to halvmåneformede bruskringer kalt meniskene. Disse fungerer på den måten at når man belaster kneet vil meniskene utjevne anatomiske misforhold mellom lårbenet og leggbenet. De har på denne måten en stabiliserende funksjon, samtidig som de er en viktig støtdemper da de gjør at kontaktflaten mellom disse to knoklene økes.

Skader på meniskene fører til økt belastning på leddbrusk, som igjen øker risikoen for utviklingen av slitasjegikt (artrose).

Helse er noe man selv skaper. Det får man ikke hos legen!

 

Jan Eric Arnesen

Kiropraktor, gründer av Klinikk for Alle

Følg gjerne Klinikk for Alle på Facebook

bevisstgjørende trening.

Powered by Labrador CMS