Bedre kosthold for folk flest?
Fra talerstolen lovet Helseministeren Bent Høie at helsedirektoratet skulle ta sin del av ansvaret. Tirsdag presenterte han regjeringens nye Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021).
Helseministeren fremhevet at det skal bli vesentlig enklere for oss alle å velge sunnere. Tiltakene som ble presentert skal holde fokus på et samarbeid på tvers av sektorer og være som et stort gruppearbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører. Her var det liten tvil om at alle måtte ta sin del av ansvaret.
Barn og eldre
I denne nye handlingsplanen vektlegges de yngste og de eldste i samfunnet som helt sentrale målgrupper. De vil fokusere på at barna skal bli de nye “matagentene” og påvirke foreldrene sine til å ta sunne valg basert på ny kunnskap som de får formidlet gjennom barnehage og skolevesen. De eldre skal på sin side få et bredere satsingsområdet i ny reform om mat knyttet til ernæringsarbeidet mot et godt sammensatt kosthold. Dette gjøres for å hindre feil- og underernæring, samt øke matgleden og trivsel rundt måltidene. Planen trekker også inn behovet for å bedre kostholdet innen psykiatri og rus.
Kommer vi i mål innen 2021?
Bærekraft
Nytt i denne handlingsplanen for et sunnere kosthold er at miljøhensynet trekkes inn som et bærende element. På seminaret i Stavanger var det stort fokus på klimaavtrykket kostholdet utgjør og hva hver og en av oss kan bidra med for å redusere klimagassutslippene forårsaket av vårt kosthold.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen trakk frem viktigheten av tilrettelegging i samfunnet for å få hele befolkningen til å ta mer miljøvennlige matvarevalg. Her støtter de seg på en bærekraftig og miljøvennlig utvikling innen kosthold og matproduksjon. Her må vi jobbe sammen for å redusere mengden matsvinn, øke inntaket av et plantebasert kosthold og sette søkelyset på hvilke naturressurser vi har i Norge som gjør oss selvforsynte i form av kortreist mat.
Hva Handlingsplanen ikke omtaler
Men hvilke tiltak kan “folk flest” forholde seg til her? Mye av fokuset i den nye handlingsplanen knyttes til nasjonale tiltak i statlig sektor, men heller lite om hva som bør skje i hver enkelt husstand.
Så hvordan kan befolkningen – småbarnsfamiliene, de single studentene, pendlerne, “mannen i gata”- handle for å være med på denne utviklingen mot en bedre folkehelse?
Jeg savner altså tiltak rettet mot den voksne delen av befolkningen – sånne som meg selv. Og så savner jeg noe om hvordan vi kan bidra til at flere faktisk lykkes med å endre vaner. Vi har vel egentlig nok informasjon, likevel er det mange som strever med å ta de sunnere valgene.
Jeanette Roede deltok i nyhetsettermiddag på NRK radio 7. mars og ble intervjuet knyttet til den nye handlingsplanen. Hør fra 0:57:00 i programmet om du er interessert?
Jeg reiste imidlertid optimistisk hjem – jeg tror det skal bli nok mat og sunnere mat til alle 🙂
Hilsen Kari
Industri og næringsliv har allerede iverksatt gode tiltak i forbindelse med reduksjon av saltinntak for å bedre folkehelsen gjennom saltpartnerskapet. På denne måten vil forbruker ufrivillig bli dratt i riktig retning mot handlingsplanens mål om å redusere innholdet av salt i kosten fra 10 gram til 8 gram per dag.
Det gjenstår fremdeles en hel del kollektivt arbeid for å nå handlingsplanens andre viktige hovedmål:
- Å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 %
- Å redusere innholdet av tilsatt sukker i kosten til 11 % av det totale energiinntaket
- Å redusere innholdet av mettet fett i kosten til 12 % av det totale energiinntaket
Fagsjef og ernæringsfysiolog i Roede AS med Cand Scient i ernæring fra UiO. Se også min Facebook side HER
