Da Anne Cathrine og Gry begynte på Grete Roede-kurs veide de begge rundt 20 kilo mer, og hadde i tillegg tunge sekker fylt med både fysiske og psykiske utfordringer. Nå er de kvitt både det ene og det andre. 

Jeg sitter i det splitter nye Grete Roede-kurslokalet i Sandvika, i Bærum. Mellom meg og de to kursdeltakerne som sitter på motsatte side av bordet, brenner 3-4 telys i røde telysholdere, som man så ofte ser på Grete Roede-kurs.

Damene på andre siden av bordet er i godt humør, og smiler og ler. De stråler. Og det er ingen hemmelighet hvorfor de gjør det. Det er derfor jeg har møtt damene i dag, for de skal fortelle meg om reisen de har hatt med Grete Roede.

Når innså dere at dere måtte gjøre noe med vekten, spør jeg Anne Cathrine og Gry, begge fra Sandvika-området.

– Det var da jeg skulle i et bryllup. Jeg fikk på meg kjolen, men jeg så ikke stilig ut. Jeg så forferdelig ut! Jeg skulle møte mange jeg ikke hadde sett på mange år, og jeg begynte å grue meg skikkelig etter jeg hadde sett meg i speilet, forteller Anne Cathrine.

For Gry var utslagsfaktoren å se seg selv på TV.

– Fastlegen min hadde allerede begynte å hinte litt. Hun sa det kanskje hadde vært lurt om jeg gikk litt ned i vekt, men det var først da jeg deltok i God Morgen Norge, og så på innslaget etterpå, at jeg innså hvor stor jeg var blitt, forteller Gry.

På den tiden veide hun like mye som alle de tre gangene hun var blitt lagt inn på fødeavdelingen for å føde sine 3 barn, forteller hun. Nå ler hun av det, smiler og lener seg godt tilbake i stolen hun sitter på.

På kurs med mer bagasje enn før

De ville begge to ned i vekt, og for begge falt valget på Grete Roede. Begge hadde erfaring med Roede-metoden fra før. Men skulle de klare det denne gangen?

For nå hadde de begge litt ekstra ”bagasje” i tillegg, forteller de og ser på hverandre. Bak damene er et stort vindu, og plutselig dundrer det et tog forbi. For en timing! Det er nesten som toget legger litt ekstra trykk på dette med «ekstra bagasje».

Anne Cathrine hadde fått diagnosen psoriasisartritt, en form for leddgikt, og Gry slet med flere psykiske utfordringer samt alvorlig sykdom i familien.

Til tross for dette, forteller Gry at hun var helt innstilt på at denne gangen skulle hun klare det! De forrige gangene hadde det alltid sklidd ut og hun hadde aldri fullført kursene. – Denne gangen skal jeg i mål, hadde hun sagt til seg selv.

Anne Cathrine hadde heller ikke lykkes med Grete Roede før, og var skeptisk. Hun var både tvilende og litt negativ da hun begynte på kurs igjen. Hun hadde til og med sagt til de andre på kurset: – Det spørs hvor lenge dere ser meg her!

I dag går Gry på sitt syvende kurs, og skal snart over på Hold Vekten-kurs. Hun har hatt en vektnedgang på 20 kilo. Anne Cathrine har gått 3 kurs og går nå på Hold Vekten-kurs, og har gått ned totalt 24 kilo (5 av dem gikk hun ned før hun begynte på Roede-kurs).

Roede Hold vekten kurs

Ikke noe kommer gratis

Hva er det viktigste dere har lært?

Gry innrømmer fra andre siden av bordet i kurslokalet at hun har lært at ikke noe kommer gratis.

– Det er mye som sitter i hodet, og dette må man jobbe hardt med. I tillegg har jeg lært å legge om kosten helt og jeg har lært å få kontroll. Resultatet er at jeg har kommet i bedre form, både fysisk og psykisk.

Anne Cathrine forteller hun har lært å endre tankemønsteret sitt.

– Jeg har lært å sette meg selv gode mål og kjenne litt mer etter. Hvem gjør jeg dette for? Meg selv eller noen andre? Og jeg har blitt flinkere til å ta valg.

Begge titter bort på Roede-kursleder Maria F. Ellingsen, og ingen av dem ser ut til å klare å få rost henne nok. De hadde ikke klart dette uten kurslederen, innrømmer de. Maria smiler, men minner dem på at det er de to som tross alt har gjort jobben!

Anne Cathrine og Gry er selvsagt glade for den store vektreduksjonen, som for Anne Cathrine var spesielt viktig på grunn av leddsykdommen, men for dem begge har forbedret livskvalitet også betydd enormt mye.

Skryter av meg selv!

Anne Cathrine innrømmer at hun skryter mye av seg selv. Det gjør Gry også. Og de gleder seg over å eksistere i hele kroppen, og ikke bare i hodet.