Lavkarbo tok Norge med storm i begynnelsen av 2000-tallet, og har i mange år vært en populær diett for å gå ned i vekt. Og ikke minst har den skapt store debatter både innad i ernæringsmiljøet, men også blant mannen på gata. Det er ikke uten grunn at «lavkarbo» ble kåret til et av årets mest populære ord av Språkrådet i 2011.

Utfordrer de nasjonale kostrådene

Lavkarbodietten går ut på å redusere inntaket av karbohydrater til fordel for fett og proteiner, og har dermed utfordret de nasjonale kostrådene. Nasjonale myndigheter anbefaler som kjent et kosthold med lavt inntak av (mettet) fett, mindre kjøtt, mer fisk, grønnsaker og grove brød og kornprodukter. Et slikt kosthold anes å ha forebyggende effekt på kreft, fedme og hjerte- og karsykdommer. Tilhengerne av lavkarbo mener på sin side at menneskets kropp er best tilpasset til å spise det man spiste i steinalderen, og at det således er evolusjonære forklaringer på overvekt og diabetes.

Studier har vist at lavkarbokan bidra til vektreduksjon på kort sikt. Få studier har imidlertid sett på risikoen for død, før nå. Det anerkjente tidsskriftet The Lancet Public Health publiserte nylig en 25 år lang forskningsstudie som tar for seg dødlighetsrisikoen for lavkarbokosthold. Studien viser at et lavkarbokosthold basert på animalske matvarer kan forkorte livet med opp til fire år.

Les hele studien her.

Protein og fett fra vegetariske kilder gir størst helseeffekt

Funnene fra studien viser at det er sammenheng mellom forventet levealder og både lavkarbo- og høykarbo-dietter når matkilder ikke tas i betraktning. Studien fastslår at et moderat inntak av karbohydrater, eller å bytte kjøtt med plantebasert fett og proteiner, er sunnere enn et høyt inntak av fett og proteiner fra animalske kilder som kjøtt og ost. Det kom også frem fra studiens funn at de som spiste lavkarbo basert på fett og protein fra planter hadde en større helsegevinst enn de som baserte disse næringsstoffene fra animalske kilder. Et typisk lavkarbokosthold i form av smør, ost, bacon og kjøtt inneholder ikke bare mye mettet fett, men også mye salt. Dessuten er et slikt kosthold lite bærekraftig.

Produksjon av kjøtt og animalske produkter står for store miljøutslipp. Faktisk står maten vår for opptil 30 prosent av klimagassutslippene, nettopp på grunn av det høye forbruket av kjøtt, melk, ost, egg og smør. Det krever langt større ressurser og høyere CO2-utslipp å dyrke fôr til dyr som fetes opp til slaktning, enn å dyrke mat som kan spises direkte. Når man da i tillegg baserer store mengder av kostholdet sitt på disse matvarene, sier det seg selv at miljøbelastningen blir større.

Selv om lavkarbo kan være en «quick fix» dersom man ønsker en rask vektnedgang, kan funn fra denne studien tyde på at det ikke er noe man bør sverge til livet ut både med tanke på kropp og klode.

Konklusjonen

For en rask vektreduksjon er det altså mange veier til Rom, men skal du oppnå helseeffekt over tid bør kostholdet ditt baseres på grove kornprodukter, rikelig med frukt, bær og grønnsaker, fisk og redusert mengde mettet fett, salt og sukker. Et slikt kosthold er i tråd med helsemyndighetenes kostholdsråd og vil sikre deg de næringsstoffene du trenger. I tillegg er dette et kosthold som alle i familien bør spise uavhengig om de skal ned i vekt, opp i vekt er liten eller stor.

les mer om Roede kosthold for store og små her!