I 2003 ble «flexitarian» kåret av the American Dialect Society, til årets viktigste ord. Fleksitarismen er blitt spådd av internasjonal trendforskning å være den absolutt største trenden innen mat i 2017, ikke minst takket være kjente pådrivere som Jamie Oliver med fler. Bevegelsen startet allerede på 1990 tallet, men fikk et oppsving av «Meatless Monday» initativet som ble introdusert i 2009, og kan sies å være en videreutvikling av dette begrepet.

Også her i Norge er trenden økende, noe som ikke minst tydeliggjøres av alle kjøtterstatnings produktene som lanseres ukentlig av de store matkjedene. At de store burgerkjedene nå kan tilby opptil 5 vegetariske burgeralternativer sier vel i grunnen sitt?

Begrepet har blitt kritisert, kanskje spesielt av vegetarianere for å bidra til en manglende forståelse for viktigheten av kjøtt-kutt for helse, miljø og dyrevelferd. Men dette er kanskje likevel en trend som ikke minst vegetarianere burde applaudere og oppmuntre!

Foto: frukt.no

Fleksitarianer – en fleksibel vegetarianer

Hva innebærer det å være fleksitarianer, hva er effekten av en slik livsstil, og hva er motivene for å bli fleksitarianer?

Begrepet fleksitarianer kan sies å være en sammenslåing av ordene: vegetarianer og fleksibel. Man spiser hovedsakelig plantebasert mat, men samtidig ønsker å kunne spise kjøtt og annen animalsk mat innimellom. Dette kan bety en mer fleksibilitet, derav navnet, for eksempel i sosiale sammenhenger.

For mange fleksitarianere er det et poeng at ens kosthold ikke virker som en pekefinger, men snarere til inspirasjon, og at dette er lettere å følge dersom en ikke har for strenge retningslinjer. Dette kostholdet fungerer også som en gradvis overgang til vegetarianismen for mange.

De aller fleste i Norge spiser kjøtt opptil flere ganger daglig. Undersøkelser viser at kjøttforbruket øker, samtidig som det er rekordmange som sier at de faktisk ønsker å spise mindre kjøtt. Det kan nok være en skremmende tanke for mange å ta skrittet fullt ut for å bli vegetarianer, og mange vegrer seg for å kutte ut mat de har spist hele livet. Å bli fleksitarianer er derfor en måte å ta akkurat så store skritt som man føler seg komfortabel med i sitt eget tempo. En mellomting av «Meatless Monday» og vegetarisme om du vil.

Trenger vi egentlig flere – tarianere?

Svaret her er definitivt ja, vi trenger fleksitarianerne! Siden det er rekordmange som ønsker å kutte ned på kjøttforbruket nå i forhold til tidligere, og vi vet hvor viktig konsekvensene av dette er, er dette en trend som bør oppmuntres.

Både Helsedirektoratet og helsemyndigheter i andre land anbefaler sterkt å spise mer plantebasert kost, siden det knapt nok finnes noe som er mer dokumentert innen ernæring enn effekten av kjøttkutt på både helse og miljø. Helseeffekten av å være fleksitarianer vil variere etter hvor mye vegetarisk versus ikke-vegetarisk man spiser. Jo mer plantebasert jo bedre. Likevel viser studier at man kan oppnå en betydelig helseeffekt av ett hvert skritt i riktig retning.

Å være fleksitarianer vil dessuten hjelpe deg med å øke inntaket av grønnsaker som definitivt gir store helsefordeler. Man får i seg færre kalorier, mer fiber, vitaminer og mineraler samt mer av de sunne fettsyrene. Reduserer man inntaket av kjøtt reduserer man også inntaket av kalorier, mettet fett og salt – og får dermed en redusert risiko for kreft, hjerte og karsykdom og diabetes med på kjøpet.

Miljøkonsekvensene av våre forbruksvaner blir også stadig mer tydelige og mange ønsker å bidra til en mer miljøvennlig måte å spise på. Realitetene er likevel at de færreste vil slutte å spise kjøtt over natten. Men dersom store deler av befolkningen kutter kjøtt en eller flere dager hver uke vil effekten på miljøet og folkehelsen bli markant.

Derfor kan vi trygt slå fast følgende: vegetarianere og fleksitarianere – ja takk begge deler!

Optimistisk og grønn hilsen fra

Nina

Les mer om plantebasert kosthold hos HePla