Spiseforstyrrelsen vi ikke snakker om

Når vi snakker og leser om spiseforstyrrelser, dreier det seg hovedsakelig om anorexia eller bulimi; om den avmagrede jenten som ikke spiser noe og som bare er en skygge av seg selv, eller om kvinnen (eller mannen!) som kan ha opptil flere matorgier om dagen, og som kompenserer for dette ved å kaste opp (eller gjennom bruk av avføringsmidler eller overdreven trening).

Men så er det en stor gruppe som lider av noe annet. Og til sammen er det faktisk flere av disse enn de som har anorexia eller bulimi. Det er de som ofte blir anbefalt å trene litt mer, og spise litt mindre.

Hadde det bare vært så enkelt! For det er det vel ikke?

– Nei så enkelt er det dessverre ikke. Hvis man har overspisingslidelse, er mat en måte å mestre følelser på. Ensidig fokus på mat og trening vil være å fokusere på symptomene fremfor årsaken, noe som kan være uheldig for personer med overspisingslidelse.

Kari Anne er kursleder i Roede, og er åpen om sin historie som overspiser.

Overspising er den vanligste spiseforstyrrelsen

Overspising og overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte og hyppige episoder av stort matinntak over kort tid, med et tydelig tap av kontroll.

Hvordan opplevde du dette Kari Anne?

– Jeg husker linken mellom stort matinntak og vanskelige følelser helt fra barndomstiden. Siden da, spiste jeg meg større og større opp igjennom voksenlivet. Jeg hadde aldri hørt om at det fantes en slik lidelse, og tenkte at jeg bare hadde dårlig viljestyrke. Det var først da jeg tok tak i livsstilen min i 2014 at jeg oppdaget at noe var galt, forteller hun.

Så begynte livsstilsendringen. Kari Anne brukte to år på bygge nye vaner, endre kostholdet sitt og starte med trening.

– Veien var kronglete og lang. Men jeg klarte det, jeg reduserte vekten og fikk tilbake helse og arbeidsevne. Da jeg så skulle starte arbeidet med å stabilisere vekten samtidig med at jeg skulle tilbake til arbeidslivet, ble jeg helt overveldet av det store arbeidet den kombinasjonen var for meg. Det var prosesser i kroppen jeg opplevde som så voldsomme, så utholdende og så uregjerlige at jeg ble helt handlingslammet, forteller Kari Anne, og legger til at trangen til å overspise kunne komme som bølger. Hun kunne ta godt imot og mestre den ene bølgen, den andre og den tredje, men så kom den fjerde bølgen med en slik kraft at hun ikke klarte stå imot.

Hun opplevde at hun mistet seg selv til maten.

– Overspisingsepisodene ble stadig hyppigere, og jeg ble redd for å miste all kontroll.

Kari Anne fikk hjelp

Selv om overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen, får den dessverre minst oppmerksomhet.

Kari Anne var heldig som fikk hjelp. Det var først i 2017 at hun innså at hun trengte hjelp til å mestre utfordringene hun beskriver over, og fikk henvisning til utredning på et senter som jobber med spiseforstyrrelser.

– Mitt behandlingsforløp bestod i kognitiv atferdsterapi, og psykomotorisk fysioterapi. Etter dette har jeg også hentet støtte fra bøker og selvhjelpsprogram. Mye av arbeidet handler om min egen selvfølelse, forteller Kari Anne.

Kari Anne har lært å være mer nysgjerrig på seg selv. Hva er denne uroen som trigger behovet for overspising? Hvor kommer det fra? Hun jobber også med å få et godt forhold til både mat og trening.

Les mer om Kari Anne sin historie her!

Forskning indikerer at langt flere menn har symptomer på spiseforstyrrelser enn tidligere antatt.

Tegn på overspisingslidelse

Den bakenforliggende årsaken til overspisingsepisoder er individuell, men i studier gjort på mennesker med overspisningslidelse har man funnet en del faktorer som ofte går igjen hos dem som har overspisningsproblematikk:

• Vanskelige tanker og følelser, som døyves med mat. Videre kontrollerer man matinntaket enten ved å spise lite eller kompensere med oppkast, trening eller avføringsmidler, eller ved at man «mister kontroll» og overspiser.
• Spiser fort. Når man er i en overspisningsepisode spiser man raskere enn man vanligvis ville gjort.
• Stor uro rundt måltidet er vanlig. Mange går gjerne og ser i skap og skuffer mens de spiser, og spiser «alt de kommer over» av typisk «nei- mat».
• En opplevelse av å endre bevissthet. Mange forteller at de går inn i en slags transetilstand hvor man ikke kjenner seg selv igjen.
• Overspisningen skjer ofte i hemmelighet. Man gjør det ikke når man er sammen med andre. Typisk når man er alene og kjenner på følelser man opplever som uhåndterbare.
• Tap av kontroll. Følelsen av å «miste kontroll» er typisk.

Andre symptomer på overspisingslidelse

• I løpet av en bestemt tidsperiode, for eksempel innen to timer, spiser man en mengde mat som er langt større enn det man normalt ville ha spist i dette tidsrommet, under samme omstendigheter.
• Overspisingsepisoder inntreffer minst en gang i uken over en tre måneders periode.
• Episodene med overspising etterfølges ikke av brekninger eller andre kompensatoriske strategier.
• Man spiser slik at man blir ubehagelig mett.
• Man inntatt store mengder mat uten å være fysisk sulten.

Det er viktig å søke hjelp om man opplever disse symptomene (se nederst i artikkelen for mer informasjon).

Kan man bli frisk?

– Kari Anne, er det mulig å bli helt frisk?

– Mange blir friske av denne lidelsen. Andre kan bli friske, men får tilbakefall senere i livet. Atter andre opplever at lidelsen kommer og går i bølger gjennom livet. Jeg har hatt med meg dette siden barndommen, og har levd med en kjent overspisingslidelse i 5 år. Jeg arbeider hver dag for å lage meg matro, som jeg kaller det. Jeg har hatt lange perioder helt uten overspisingsepisoder. Men når livet blir vanskelig å mestre, da kan jeg ty til overspising.

Kilder:

Rådgivning om spiseforstyrrelser – ROS – ROS tilbyr gratis støtte, råd og veiledning for de som sliter med en spiseforstyrrelse eller som har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser. Pårørende/nærstående er også velkommen til å ta kontakt med oss.

Spiseforstyrrelsens forening – SPISFO – SPISFO er en organisasjon for alle som på en eller annen måte er berørt av spiseforstyrrelser eller som har et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt.

Bramat.no[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Karoline Steenbuch Lied

Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER