Sofaen og meg <3

Sommeren gikk fort. Eller.. det som skulle vært en sommer. Vi skriver første september, og jeg er i gang med nye og “gamle” deltakere på kurs igjen. Noen skal gå lenge, andre skal bare komme i mål med noen få kilo som de har igjen. Høsten ner her, med sine vakre farger og mørke kvelder… Sommeren byr vanligvis på varme kvelder, lys og ferie. Nå er vi inne i en tid der det bugner av stearinlys på Nille og andre “stæsjebutikker”, slik at vi skal få det lunt og koselig inne når høststormene setter inn, og regnet trommer som besatt på ruten.  Tv kanalene frister med nye serier og sloss om seertallene. Sofaen er et sikkert avkoblingssted om kvelden – og kveldstunden blir mer og mer utfordrende. I hvert fall i min verden. På kursene mine denne uken var det flere som nevte at kvelden er en av de største utfordringene de har. Etter at barna er lagt og man har fått unna klesvask og annet av dagens gjøremål, så forbindes disse to timene forann tv`en som en direkte årsak til at man har gått opp i vekt. For frem fra skapet luskes det ut både kjeks og sjokolade, vingummi og lakris. Tidligere på dagen har man gjerne vært innom butikken og handlet, for så å smugplassere kveldskosen høyt oppe i skapet, slik at podene ikke skal se det. Og med en gang man mistenker at det snorkes litt fra barnerommet, er det frem med skålen… Been there – done that. Tro det eller ei, men dette er et ti år gammelt bilde.. fra den tiden jeg var sukkerslave.. og hadde dette på bordet når barna var lagt. Jeg lovet et par av deltakerne mine at jeg skulle skrive noe om dette. Jeg vet ikke hvor mange Twistpapir jeg har gjemt unna i løpet av min karriære som sjokoladoman, men jeg er sikker på at jeg hadde fylt en mellomstor kommode. I tillegg til alt jeg har spist som ikke kommer i papir. Jeg tør ikke tenke på hvor mange meter med smågodtposer det ville blitt. Så hvordan kan man løse dette da? Jeg skulle ønske jeg hadde en knapp ved siden av lystsenteret i hodet, som jeg kunne skru av når hodet mitt tenker på røde vingummihjerter.. men det har jeg ikke. Men jeg har viljestyrke. Og om den er svak innimellom – så har den begynt å få bra med trening etterhvert. Men jeg lover deg at det ikke kommer gratis. Monica Ur: Hvordan trene opp viljestyrken Monica Ur har lang fartstid som kursleder, og har skrevet et innlegg om viljestyrke. Verdt å lese! Huff så kjedelig. Man må faktisk jobbe litt for dette. Fjerne godteri og usunn snacks fra huset og være sterk når man går på butikken. Følge alle “reglene” som vi har lære så godt det lar seg gjøre. Finne frem noen gode alternativer som man kan bruke når nøden er stor. Varme opp noen frosne bær og spise det sammen med en kule lett-is, eller lage gele av Fun light. På kurs får du lære litt om dette, og gruppen deler ofte sine hemmelige triks med hverandre. Jeg pleier å si: Tenk på kontrastene. Fokusêr på hvordan du vil føle deg når du legger deg. Jeg vet, at når jeg har lagt på sofaen og gomlet i meg en skål med krokodiller og sjokolade, så føler jeg meg rett og slett som en flodhest både når jeg legger meg og når jeg står opp morgenen etter. Dårlig energi, negative tanker og et stort sukk deler jeg med mitt speilbilde om morgenen da. Jeg føler meg på samme måte som da jeg lå på sofaen, 106 kilo og med hånden godt plantet oppi posen med Røde Favoritter fra Nidar. Og jeg angrer – alltid! Fokusêr på hvordan du faktisk vil ha det. På mestringsfølelsen. På hvor du skal, på prosessen du er i. Visualisêr målet ditt og se deg selv gå på vekten den dagen du er kommet i mål – eller den dagen du får beskjed med legen om at du kan slutte med blodtrykksmedisin. Da er det verdt den kampen. Mot søtsuget. Det sitter i hodet og kun der. Alternativet er å ødelegge alt vi har jobbet for gjennom hele dagen eller uken. Jeg vet at man ofte er på sitt svakeste på kvelden. Trøtt og sliten etter en lang dag, og man vil bare ha det godt. Prøv å huske på at det å “kose seg” med haugevis med sukker – sjelden tyr til noe godt forutenom smaken. Der og da.  Klassisk – meg og sofaen.. med pleddet på:) Jeg og sofaen. Vi er gode venner, vi. Sammen med pleddet mitt. Men vennskapet kan ofte by på utfordringer, og da må vi – som i de fleste andre vennskap – ta tak i utfordringene og la vennskapet utvikle seg i en positiv retning. Erstatte sukkeret med noe annet som er sunt å knaske på. Ta en kopp te. Eller bare tørre å kjenne litt på suget.. Jeg ønsker meg mange kvelder på sofaen denne høsten jeg, men da uten at skålen skal bestemme over hvorvidt jeg koser meg eller ikke. Da ønsker jeg og sofaen høsten hjertelig velkommen! Hilsen Charlotte:)

Les hele artikkelen på bloggen.

Powered by Labrador CMS