Oppklaring av de vanligste slankemytene

I min verden, der jeg jobber med livsstilsendring og vektreduksjon, herjer det mange myter. Noen hører jeg veldig ofte, mens andre går litt i rykk og napp. Jeg ble veldig glad da en Aftenposten-journalist nylig tok kontakt med meg for å avkrefte eller eventuelt bekrefte myter knyttet til vektnedgang.

Her er Aftenposten-saken.

Men siden ikke alle leser Aftenposten, og siden ikke journalisten tok med alle mytene jeg sendte til ham, tenkte jeg å skrive litt om dette her også. Denne listen er på ingen måte fullstendig. Det er mye rart som sies der ute. Men la oss kalle dette for de 5 mytene vi hører oftest, som bør oppklares…

Man legger på seg av å spise etter kl. 20

Det er en myte at du legger på deg om du spiser etter klokken 20. Det er faktisk bedre å spise litt istedenfor å legge seg sulten. Å legge seg sulten gir ikke god søvn, og nok søvn er en viktig faktor i forhold til vekt. Og har man for eksempel vært på trening om kvelden, burde man absolutt innta noe mat når man kommer hjem.

Det er det totale kaloriinntaket i løpet av dagen (og hele uken) som vil avgjøre hvorvidt du vil legge på deg eller ikke, og ikke om du spiser etter klokken åtte. Har du allerede “fylt opp kvoten din” før klokken åtte kan man legge på seg av å innta mer mat, men har man litt å gå på, kan man helt fint innta noe mat.  Så litt mat om kvelden er ok, men man bør heller ikke legge seg stappmett.

Man blir slank av å droppe frokost

Litteraturen på dette feltet er ikke helt entydig, men vår erfaring er at det er lurt å spise frokost i en vektreduksjonsprosess, og ellers også. Vi har erfart at en regelmessig måltidsrytme er en av suksessfaktorene for mange av våre kursdeltakere. Det å starte dagen med frokost hjelper mange til en bedre måltidsstruktur og til å redusere overspising senere på dagen. Det kan også være en fordel å spise hovedvekten av matinntaket på den aktive delen av dagen.

Det er tross alt da vi har behov for energi til både kropp og hode. Ikke når vi skal sove.

Trening med lavintensitet forbrenner mest fett

Fettforbrenningsprosessen er en veldig treig prosess. Når man jobber på høy intensitet trenger musklene raskere energi enn det fettet klarer å levere, og derfor forbrennes karbohydrater – som gir rask tilførsel av energi. Så, ja, ved lavintensitetstrening er prosentandelen av energi som kommer fra fett størst, men det totale kaloriforbruket blir høyere ved høyintensitetstrening. Trening med lav intensitet vil gi høyest fettforbrenningen men lavest kaloriforbruket. Om man vil ned i vekt er det lurt å trene begge treningsformer, både høy- og lavintensitet.

Trening på høyere intensitet vil dessuten forbedre kondisjonen slik at du på sikt kan yte mer under treningsøkten – altså jobbe hardere i den tiden du trener og dermed forbrenne mer. Det vil være viktig for å holde en ny og lavere vekt. Alle studier viser at kostholds-endringer er det viktigste for å gå ned i vekt, men trening er det absolutt viktigste for å holde vekten videre. Vi anbefaler derfor å trene for å komme i bedre form.

Man legger alltid på seg igjen etter endt slankekur

Å gå ned i vekt er ofte omtalt som den letteste jobben, det er å holde vekten sies å være det som er vanskelig – men det er viktig å understreke at det likevel er fullt mulig. For å klare å holde vekten stabil etter en vektreduksjon, må man finne sin nye energibalanse, altså det punktet hvor du spiser like mye som du forbrenner.

Du kan ikke gå tilbake til det kostholdet du hadde, men må finne din nye «normal». Da går vekten hverken ned eller opp. De som lykkes med varige endringer er de som lykkes med varig vekttap. Gjør derfor endringer du trives med og som du klarer å fortsette med.

Man må gå rundt sulten for å gå ned i vekt

Om man går fra et kosthold som består av mye næringstett og kaloririk mat, som pizza, hamburger, fast food, brus og godteri, til å velge mer næringsrikt og kalorismart mat er det plass til mer mat fordi sunn mat inneholder færre kalorier. Da vil man ikke måtte gå rundt å kjenne på sulten.

Her er et eksempel på to dagsmenyer som inneholder like mange kalorier:

  • Dagsmeny 1: 1 pølse i brød, en stor kaffe latte, 2 rader kvikk-lunsj, en halvliter, en stor sjokolademuffins og en cola.
  • Dagsmeny 2: 1 skål müsli + 1 appelsin, 1 fersken og noen druer (frokost), 2 grove brødskiver med magert pålegg (lunsj), to knekkebrød med magert pålegg (mellommåltid), 1 skive laks, to poteter og mye grønnsaker (middag), en fullkornswrap med skinke samt mye grønnsaker (kvelds), i tillegg til 3 melkeporsjoner (2 glass melk og 1 yoghurt) og en liten cookie, og kopp svart kaffe.

Hvilke av disse velger du?

Powered by Labrador CMS