Nordisk kost er tingen
Ja, det er helt sant det du leste. Og dette er ikke mine ord, men det kommer både fra en finsk professor og en amerikansk ernæringsfysiolog! De har mange års erfaring innen kosthold og ernæring, så de burde vite hva de snakker om.
Mer nordisk mat, oppfordrer de. Det som er veldig positivt med dette, er at det burde være nokså enkelt for de aller fleste av oss. Det er ikke akkurat veldig vanskelig å gå i matbutikken og kjøpe mat som er hentet fra det norske, danske eller svenske kjøkken.
Finske professor Matti Uusitupa syns vi kan se på den nordiske kosten som en slags etterfølger av den veldig populære middelhavskosten – bare at den kommer fra en annen del av verdenen. Grunnen til at han syns vi kan sammenlikne disse to kostene er at de til tross for ulike matvarer gir tilnærmet likt næringsnivå – altså karbohydrater, proteiner, fett og andre næringsstoffer.
Om du ikke har satt deg inn i middelhavskosten, så består den av rikelige mengder grønnsaker, belgfrukter, nøtter og frø, helkorn og olivenolje, mye fisk og sjømat, moderat inntak av melkeprodukter (særlig ost og yoghurt), fjærkre og egg og lite kjøtt og kjøttvarer samt et moderat forbruk av rødvin, som aller helst inntas til maten.
Vi ser bra ut!
Det er Daily Burn som skriver om uttalelsene til de ovennevnte ekspertene. Daily Burn del av den amerikanske treningsbransjen og tilbyr blant annet webtrening og kostveiledning. På nettsidene deres skriver de: “Har du ønske om å se like bra ut som det Nordiske folk? Slik kan du begynne å spise som en viking!”. Gjett om jeg var interessert i å lese videre hva som sto skrevet!
Det første som nevnes er hvor hjertevennlig vi spiser i Norden. Og ikke bare er kosten hjertevennlig – den er og god og mettende i tillegg, siden den inkluderer en rekke forskjellig typer fet fisk, som laks og sild.
Skribenten er imidlertid raskt ute med å si “kjøttelskere, det er ingen grunn til å bekymre seg”. For de trenger ikke å slutte å spise alt av rødt kjøtt, men bare bytte ut de fete valgene med magrere alternativer. Her vil jeg blant annet nevne karbonadedeig, og magert kjøtt fra lam, storfe, kylling, kalkun, lam og vilt som gode valg. Videre nevnes det at viktige elementer i den nordiske kosten er å begrense inntaket av melkefett, som smør, i tillegg til å passe på salt- og sukkerinntaket.
Og kanskje kosten vår er bitte litt bedre enn middelhavsdietten, antyder journalisten, fordi den inneholder hjertevennlig rapsolje, framfor mye olivenolje, som i middelhavskost. I tillegg har vi et stort utvalg av frukt og grønt, fra alt fra bær til rotfrukter – som gulrot og rødbeter, samt kål, brokkoli, blomkål og grønne blader, som spinat osv.
Det beste av alt
Ifølge artikkelen hevder den amerikanske ernæringsfysiologen at det beste av alt er at den Nordiske kosten inneholder mye protein og fiber. Begge deler er nødvendig for å holde deg mett fra et måltid til et annet. “Den nordiske kosten tilfredsstiller. Maten er sesongbasert. Og maten metter og smaker bedre fordi den spises når den er moden og er på sitt beste”, sier Karen Ansel.
Og kanskje enda bedre. Det er til og med gjort studier på den nordiske kosten. I en studie som inkluderer 166 overvektige personer, ble noen personer bedt om å spise nordisk mat, mens de andre skulle spise normal dansk kost (som ikke nødvendigvis er av det aller sunneste). Etter testperioden hadde de som spiste nordisk kost langt bedre helsemessige forbedringer. De som fulgte den nordiske kosten gikk ned mye mer i vekt og fikk redusert blodtrykket mer enn de som fulgte den vanlige kosten. Den finske professoren konkluderer også med at den nordiske kosten er et anti-inflammatorisk kosthold, som er viktig blant annet for å unngå diabetes, hjertesykdom, noen krefttyper og til og med Alzheimer sykdom.
Til slutt i artikkelen deles noen oppskrifter. Her var jeg også spent på å se hva som ville dukke opp. Det føles godt når mye av maten som nevnes her er hverdagskost for meg, og sikkert for veldig mange av dere som leser dette også. Som eksempler på frokost nevnes blant annet havregrøt med bær, og smoothie lagd av næringsbringende grønne blader som spinat, i tillegg til banan, for å gi litt søtsmak (et annet tips er vår hjemmelagde müsli, som er avbildet over). Nå vil jeg ikke akkurat kalle bananen for ur-norsk mat, men man skulle jo nesten tro det: Vi er et bananspisende folk, og spiser banan i lange baner. Faktisk så hiver vi innpå med rundt 17 kilo bananer i snitt i året.
Et middagseksempel er laks med yoghurt av dill og agurk. En kjent rett for de aller fleste! Videre nevner hun linsesuppe med grønnsaker – en vinterfavoritt for mange av oss. Her er vår variant av linsesuppe.
Så nevner hun et par retter som jeg personlig ikke har prøvd, men som høres utrolig gode ut. Den første er salat lagd av blodappelsin, og fennikel. En skikkelig cocktail av antioksidanter! Den andre retten er ristet rosenkål med tranebær og bygg. Begge disse rettene henter jo inspirasjon fra andre kjøkken, men jeg kjenner jeg nesten blir litt stolt når andre bruker disse som eksempler på oppskrifter som inngår i den nordiske kosten. Nam!
Jeg er lurer litt på hvorfor det ikke nevnes noen desserter, men det er vel bare å stadfeste at verken kransekake eller riskrem med saus ville ha blitt nevnt her. Vi har jo våre synder vi også…. Et langt sunnere alternativ til dette er fruktsalat blandet med vaniljekesam. Eller hva med en deilig lun plommesuppe, for ikke å snakke om bakte epler der man bruker deilige norske epler?
Disse er i alle fall sikre vinnere i min familie.
Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER
