Første gang jeg ble introdusert for Roede-metoden var når tanta mi snakket om at hun hadde gått på kurs. Hun har slitt med overvekt store deler av livet, men kom en jul og så helt fantastisk ut!

Hei! Jeg heter Mari Hove Vogt, er 26 år gammel og kommer fra Bergen. Jeg var egentlig veldig tynn som ung, tenkte aldri over hva jeg spiste eller hvor mye jeg bevegde meg. Det var noe jeg tok for gitt. Jeg svømte et par ganger i uken. I 9. klasse flyttet jeg og familien til Beijing i ett år. Der sluttet jeg å svømme, og jeg levde på veldig typisk «feriemat». Jeg tok taxi til skolen, selv om det var under 1 km å gå, rett og slett fordi det var så billig. Dette året begynte jeg å legge på meg. Jeg begynte å spise fordi jeg kjedet meg, og jeg ville prøve ut all den spennende maten i Kina og klarte ikke helt å stoppe når jeg fant noe nytt jeg likte.

Da jeg kom tilbake til Norge ville jeg begynne å svømme igjen, men jeg syntes dette var litt flaut siden jeg ikke hadde trent på et år. Jeg fortsatte å spise like mye som før jeg reiste, men tilbrakte nå mesteparten av tiden på sofaen. Jeg så at familien begynte å bekymre seg: “Trenger du virkelig en ny porsjon?”. Skamfølelsen begynte å vokse, og jeg begravde meg mer og mer i maten.

Og dette bare fortsatte da jeg ble student og flyttet hjemmefra. Sunn mat var dyrt, frossenpizza var billig og enkelt. Og så ble det mye festing. I tillegg hadde jeg flyttet fra de eneste som turte å sette spørsmål ved livsstilen min, familien.

Standardkurs_1000x650

Oppdaget Roede-metoden

Tanten min var den første som introduserte meg til Roede. Hun hadde gått på kurs, og en jul kom hun og så helt fantastisk ut. Hun fortalte hvor bra hun syntes opplegget var og hvor mye bedre hun følte seg. Jeg var likevel ikke villig til å innrømme vektproblemet for meg selv, men begynte på kurs siden mine foreldre betalte for det. Selv om jeg hadde liten tiltro og trodde det ville bli det mest ubehagelige møtet i hele mitt liv, dro jeg…

Selvtilliten min var lav, men det var en befrielse at folk var villig til å snakke åpent om noe jeg hadde begravd dypt nede og var veldig skamfull over. Men jeg hadde likevel ingen tro på at noe ville endre seg. Likevel sluttet vekten min å gå opp etter jeg begynte på kurs, og etter et halvt år hadde jeg gått ned nesten 10 kg.

eksamen

Så kom eksamenstiden

I eksamenstiden ble det mye småspising. Det resultere i min største feil så langt, jeg turte ikke å dra på kursmøte. Jeg sluttet på kurs uten å si ifra eller forklare hvorfor. Jeg møtte bare ikke opp.

I tiden etter dette ble livsstilen min bare verre. Jeg fortrengte vektproblemet mitt enda mer, og spiste for det meste to måltider om dagen. Lunsj i kantina, og frossen pizza til middag. Dette førte til store svingninger i blodsukkeret, som igjen gjorde at jeg ble veldig sugen på ostepopp og smågodt, som jeg spiste mye av. I denne perioden gikk