Måtte gjennom to runder med Roede-metoden for å lykkes
Første gang jeg ble introdusert for Roede-metoden var når tanta mi snakket om at hun hadde gått på kurs. Hun har slitt med overvekt store deler av livet, men kom en jul og så helt fantastisk ut!
Hei! Jeg heter Mari Hove Vogt, er 26 år gammel og kommer fra Bergen. Jeg var egentlig veldig tynn som ung, tenkte aldri over hva jeg spiste eller hvor mye jeg bevegde meg. Det var noe jeg tok for gitt. Jeg svømte et par ganger i uken. I 9. klasse flyttet jeg og familien til Beijing i ett år. Der sluttet jeg å svømme, og jeg levde på veldig typisk «feriemat». Jeg tok taxi til skolen, selv om det var under 1 km å gå, rett og slett fordi det var så billig. Dette året begynte jeg å legge på meg. Jeg begynte å spise fordi jeg kjedet meg, og jeg ville prøve ut all den spennende maten i Kina og klarte ikke helt å stoppe når jeg fant noe nytt jeg likte.
Da jeg kom tilbake til Norge ville jeg begynne å svømme igjen, men jeg syntes dette var litt flaut siden jeg ikke hadde trent på et år. Jeg fortsatte å spise like mye som før jeg reiste, men tilbrakte nå mesteparten av tiden på sofaen. Jeg så at familien begynte å bekymre seg: “Trenger du virkelig en ny porsjon?”. Skamfølelsen begynte å vokse, og jeg begravde meg mer og mer i maten.
Og dette bare fortsatte da jeg ble student og flyttet hjemmefra. Sunn mat var dyrt, frossenpizza var billig og enkelt. Og så ble det mye festing. I tillegg hadde jeg flyttet fra de eneste som turte å sette spørsmål ved livsstilen min, familien.
Oppdaget Roede-metoden
Tanten min var den første som introduserte meg til Roede. Hun hadde gått på kurs, og en jul kom hun og så helt fantastisk ut. Hun fortalte hvor bra hun syntes opplegget var og hvor mye bedre hun følte seg. Jeg var likevel ikke villig til å innrømme vektproblemet for meg selv, men begynte på kurs siden mine foreldre betalte for det. Selv om jeg hadde liten tiltro og trodde det ville bli det mest ubehagelige møtet i hele mitt liv, dro jeg…
Selvtilliten min var lav, men det var en befrielse at folk var villig til å snakke åpent om noe jeg hadde begravd dypt nede og var veldig skamfull over. Men jeg hadde likevel ingen tro på at noe ville endre seg. Likevel sluttet vekten min å gå opp etter jeg begynte på kurs, og etter et halvt år hadde jeg gått ned nesten 10 kg.
Så kom eksamenstiden
I eksamenstiden ble det mye småspising. Det resultere i min største feil så langt, jeg turte ikke å dra på kursmøte. Jeg sluttet på kurs uten å si ifra eller forklare hvorfor. Jeg møtte bare ikke opp.
I tiden etter dette ble livsstilen min bare verre. Jeg fortrengte vektproblemet mitt enda mer, og spiste for det meste to måltider om dagen. Lunsj i kantina, og frossen pizza til middag. Dette førte til store svingninger i blodsukkeret, som igjen gjorde at jeg ble veldig sugen på ostepopp og smågodt, som jeg spiste mye av. I denne perioden gikk jeg opp 15 kg, altså de 10 kiloene jeg hadde gått ned og 5 ektra. Mailene jeg fikk fra min tidligere kursleder, slettet jeg bare.
Bunaden ville ikke på
Det største nederlaget kom da bunaden som hadde vært litt liten i mange år, ikke kunne pustes i. Da bestemte jeg meg for å begynne på kurs igjen, selv om det tok litt tid før jeg faktisk turte å melde meg på. Men det var ikke snakk om å feige ut, og velge en annen kursleder. Denne gangen skulle jeg ta alle de sure konsekvensene!
Min andre runde med Roede-metoden begynte i januar 2014. Jeg hadde bestemt meg: Jeg skulle passe inn i bunaden igjen! Før første kursmøte var jeg ekstremt nervøs. Men kursleder Kristin ønsket meg hjertelig velkommen tilbake, og ga meg en god klem. Jeg var i gang igjen! Vekten var helt grusom, men det var jeg jo forberedt på.
Og viktigst av alt, bunaden sitter som et skudd!
Det har blitt 2,5 år med Roede-metoden og jeg har gått ned 43,3 kilo. Jeg har tatt inn 85,5 cm totalt, og 20,5 cm i midjemål. Det har vært en stor utfordring, men både oppturer og nedturer. Det har gått ekstremt sakte, sikkert mest fordi jeg ikke helt har klart å legge sofapoteten på hylla.
Hold Vekten helt i mål
Jeg er fortsatt ikke 100 % helt i mål. Min viktigste lærepenge oppi alt dette er at jeg ikke skal gi meg før jeg er i helt i mål.
Hverdagene har nå blitt mye lettere, alt fra å finne klær og konsentrere seg om skole/jobb, til å sette inn et ekstra gir hvis jeg har dårlig tid. Jeg har også mer energi til å gjøre ting jeg har lyst til. Tidligere var én sosial ting i uka det jeg orket. Nå synger jeg i kor, arrangerer strikkeklubb, drar på konserter og går turer med venninner. Det rutinemessige aspektet med å registrere og spise hver tredje time, har ikke bare ført til mer kontroll og bedre blodsukker. Det har også blitt overført til andre aspekter i livet, som døgnrytme og skolearbeid.
I ettertid har jeg sett hvor viktig de mailene jeg fikk en gang i måneden fra min kursleder var. Selv om jeg bare slettet dem umiddelbart, og ikke turte lese dem, så visste jeg innerst inne at noen husket meg, og heiet på meg. Lettere sammen!
I august 2016 vant Mari Roede-prisen Årets Fylkesslanker Hordaland for sin innsats med å legge om livsstilen.
Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER
