I media dukker det stadig vekk opp historier om personer som sverger til kokosolje, og som bruker det til alt fra steking til tannpuss, og som et slankemiddel.

Jeg skal ikke uttale meg noe mer om kokosolje og tannpuss, men jeg vil gjerne skrive litt om kokosolje brukt som slankemiddel. For:

Sannheten er at det slankende potensialet til kokosolje er dårlig dokumentert.

En annen sannhet er at kokosolje er svært rik på mettet fett, og inneholder lite fettløselige vitaminer, slik som for eksempel smør og solsikkeolje gjør. Ergo er det verken egnet til steking eller som slankemiddel.

100 gram kokosfett inneholder hele 86,5 gram mettet fett. Til sammenlikning inneholder smør og solsikkeolje henholdsvis 54 og 10 gram mettet fett.

Vi vet at mange vil ha en helsegevinst av å kutte ned på det mettede fettet. Den viktigste fettsyren i kokosolje er laurinsyre, som er en kolesteroløkende fettsyre.

Når vi bytter ut en deler av det mettede fettet med umettet fett, har det positiv effekt på blodfettet. Kokosolje består hovedsaklig av mettet fett.

Så hvorfor trekker noen fram kokosolje som en bra greie?

Det har med fettsyreoppbyggingen å gjøre. Kokosolje er rik på såkalte mellomkjedete fettsyrer, som sier noe om lengden på fettsyrene. Fettsyrer som ikke blir lagret, blir oksidert (altså forbrent) – og jo kortere kjedelengde, jo raskere blir fettsyren oksidert. Kokosolje er som nevnt kilde til mellomkjedete fettsyrer, og forbennes dermed raskere. Dermed tror mange at det bidrar til å øke fettforbrenningen.

For mens vanlige fettsyrer fra maten som vi spiser først går over i lymfen, og deretter frigis til blodet, tar kokosfettsyrene snarveien rett inn i blodbanen. Men betyr det at den har en slankende effekt?

Det finnes som nevnt liten dokumentasjon på at dette stemmer, fordi i de få studiene som er gjort har man for eksempel ikke testet kokosolje direkte, men man har sett på MCT-olje (mellomkjedete fettsyrer) og vektreduksjon. Flere at studiene er heller ikke gjort på mennesker. Det er med andre ord få grundige studier som faktisk viser positive effekter.

På den annen side er det tilstrekkelig dokumentasjon på at mettet fett bør byttes ut med enumettet og flerumettet fett, noe helsemyndighetene også anbefaler. Det gjør vi i Roede også. Fett fra for eksempel magre meieri- og kjøttprodukter, samt matoljer (rapsolje, soyaolje, olivenolje) og margariner er gode kilder til umettet og flerumettet fett.

EUs Mattilsyn, EFSA, har tidligere gått gjennom og vurdert det vitenskapelige grunnlaget om påstanden at mellomkjedete fettsyrer bidrar til økt forbrenning og er nyttig i forbindelse med vektreduksjon. Konklusjonen deres er at det vitenskapelige grunnlaget er svakt og ikke overbevisende.

Du går neppe raskere ned i vekt om du sverger til kokosolje.

Ja eller nei?

Så ja eller nei? Inntak av mye kokosolje øker trolig risikoen for både hjerte- og karsykdom, som økning av det dårlige LDL-kolesterolet.

I Roede sier vi ikke nei til noe mat, men er opptatt av variasjon og sunne valg. Har man et kosthold der man sørger for slikt, er det også plass til litt kokosolje.

Men det finnes mange langt bedre alternativer både i forbindelse med matlaging og for å gå ned i vekt – og for å rengjøre tenner!