I forbindelse med Fremtidsmatkonferansen 2018, som ble arrangert i Oslo i september, var mye av fokuset på kjøttforbruk vårt, og om vi kan spise oss til et bedre klima og miljø. Det handlet også om hvordan plantekost egentlig påvirker helsen vår.

Samtidig var det et aktuelt innlegg i Aftenposten som stilte spørsmålet: Bør vi alle bli vegetarianere?

Italiensk vegetarsalat

Studier viser at et høyt kjøttinntak kan øke risikoen for enkelte livsstilssykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer, og at kjøttproduksjon er estimert til å stå for om lag 15 % av verdens klimagassutslipp. Samtidig vet vi at et økt inntak av frukt, bær og grønnsaker og grove kornprodukter er bra for helsen, da dette er sunne matvarer proppfulle av vitaminer, mineraler og kostfiber. Så med tanke på alt dette er det et betimelig spørsmål å stille – bør vi alle bli vegetarianere?

Men så er det nå engang slik at både animalske og vegetabilske matvarer bidrar med viktige næringsstoffer, og særlig for barn og ungdom som vokser. Et kosthold med både animalske og vegetabilske matvarer har et generelt høyere inntak av mettet fett, vitaminene B1, B2 og B12 og D, sink og jod. Vegetarianere vil derimot ha et høyere inntak av flerumettede fettsyrer, kostfiber, vitamin C og E, folsyre, magnesium og kobber, men her er man også utsatt for næringsstoff mangel, avhengig av hvor strengt man lever. Veganere vil for eksempel ha stor risiko for å få i seg for lite B12 og jod. B12-mangel kan