Hei! Mitt navn er Bjørn Olav Vik. Jeg er 49 år gammel og kommer fra Sandefjord. Her skal jeg fortelle hvordan jeg har klart å få orden i kropp og sjel, gjennom Roede-metoden.

I flere år har jeg hatt en travel hverdag både privat og med jobb. Mye reising, ferier og hotellovernattinger med tilhørende fristelser. Det hele kulminerte med ett års opphold i London i 2013 med alt det innebar av både kulturelle og kulinariske fristelser. Selv om jeg alltid har passet på å bevege meg i form av trening eller gåturer kom kiloene og la seg rundt kroppen – og gjorde at dressen og alle andre klær ble vel trange.

Ikke det at dette var en ny opplevelse. Jeg har også ved et par tidligere anledninger tatt meg sammen og tatt av mange kilo på egen hånd. Men de kom alltid smygende tilbake. Så det var på tide og sette i gang igjen.

Ikke fornøyd med tingens tilstand

Motivasjonen og lysten til å få orden på kropp og sjel var der. Jeg hadde passert 45 år, og var definitivt ikke fornøyd med tingens tilstand, men jeg kom bare ikke i gang. Det fristet overhode ikke å gå en uke på grønnsakssuppe, noe som hadde fungert tidligere – både for å komme i gang og å få fokus.

Jeg fant ut at Grete Roede skulle starte egne kurs for menn. Jaja, tenkte jeg. Dette skulle jeg gi en sjanse. Jeg hadde noe kjennskap til konseptet og visste at de fokuserte på et normalt kosthold. Dette var viktig da jeg har lite tro på “kurer” av à la 5:2 eller lavkarbo.

Jeg troppet opp første kurskveld i mars 2014, og ble etter hvert satt inn i både energiberegninger, menyer og måltider. Litt kaotisk de første ukene, men etter hvert gikk det seg til. Egentlig var det ikke så store forandringer i det grunnleggende kostholdet mitt. Det som måtte bort var kanelbollene, sjokoladen og potetgullet.

Tenkte bare å gå ett kurs

Tanken var å ta kun ett kurs for å komme i gang, lære en metode og så klare meg på egen hånd. Men da det nærmet seg slutten av det første kurset gikk det også mot sommeren og jeg visste at fristelsene stod for døren.

Samtidig skal jeg innrømme at det å vite at jeg måtte innom og veie meg foran kursleder gjorde at jeg beholdt fokuset. Jeg var derfor raskt i gang med kurs nummer to. Sommeren gikk bra, og jeg holdt fokus og kiloene forsvant sakte men sikkert. De målene jeg hadde satt underveis ble oppnådd og nye ble satt etter hvert som jeg så at dette funket.

Jeg fortsatte på Drop-in kurs. Det viktigste var å ha noen som holdt et øye med meg og ”passet på meg”, samt kom med noen mindre justeringer underveis. I tillegg har registreringen av det jeg spiser vært det andre som har gjort at dette har fungert for meg.

Foretrekker to streker under svaret

Energiberegningen har gitt meg ett tall jeg skal forholde meg til hver dag, og jeg kan på en måte sette to streker under svaret når kvelden kommer. Dette har passet min revisorhjerne veldig bra! Kiloene har aldri gått fort nedover, og i perioder har det vært stopp også. Kanskje fordi kroppen fant ut at den skulle stoppe litt opp eller at jeg har vært litt vel mye ”uforsiktig”.

For jeg er fremdeles glad i god mat og sosiale tilstelninger. Så innimellom har jeg skeiet ut og virkelig kost meg. Flere ferier og turer har det også blitt. Det som imidlertid har vært nytt er at jeg dagen etter utskeielsen eller ferien har fått fokuset tilbake og vært tilbake i opplegget.

Heldigvis har jeg aldri stresset med å nå et bestemt mål innen en viss tid. Jeg har ikke hatt det travelt og det viktigste målet har vært at vekta har gått jevnt og trutt nedover.

Fra vilje til vane

Sommeren 2015 passerte jeg 30 kilo vektnedgang. Jeg begynte da på Hold Vekten-kurs. For jeg visste at det var da den virkelige jobben skulle begynne. Jeg skjønte jo logikken at jeg gikk ned i vekt ved å spise mindre enn kroppen forbrenner, men det var vanskelig å forstå at måtte begynne å spise mer uten at vekten ville øke. Det virket litt skremmende.

Jeg har vært i Roede-“systemet” siden da, og er inne i sluttfasen nå. Jeg hadde kanskje gitt meg før, men jeg fikk jo at gavekort på et valgfritt kurs da jeg vant Roede-prisen “Årets Hold-Vekten pris 2016” i fjor. Ellers hadde jeg nok gitt meg ved årsskiftet.

Det er ingen tvil om det har krevd både fokus, vilje og disiplin hver eneste dag for å holde vekten. Det er først det siste halve året jeg har roet meg ned og ikke fått panikk for hver minste vektøkning. Ja, jeg har fokus hver eneste dag, men jeg lever også et “normalt” liv med både sosialisering, ferier og is om sommeren. Jeg er alt for glad i søte ting og det “gode liv” til at jeg kan la være å spise slikt.

Men nå som flere forhold har gått fra vilje til vane, er jeg trygg på at jeg kommer til å fortsette å gjøre flere riktige valg enn det motsatte.