Ingrid Juvang (36), fra Notodden, syns det er vanskelig å svare på når hun innså at hun måtte gjøre noe med vekten sin.

Jeg har i hele mitt voksne liv, også i ungdommen, vært større enn andre på min alder. På den ene siden har jeg følt at jeg har hatt det bra og vært fornøyd, men på den andre siden har det vært tungt, både psykisk og fysisk. Jeg likte godt å være aktiv også for 50 kg siden, men jeg var nok litt lei av hvor krevende det var å trene med å bære all den vekta. Og dette med å gå på toppturer og skiturer med venner som ikke veide så mye som meg, var psykisk noe utfordrende.

Så med den motivasjonen at hun ville gå ned i vekt for å klare å gå lenger på ski, komme seg fortere til toppen, ha god utholdenhet og være sterkere, meldte hun seg på kurs. Ingrid hadde også arvet en nydelig øst-Telemark bunad, og syns det var veldig trist å ha en bunad hun ikke kunne bruke.

Det var litt tilfeldig at Ingrid valgte Roede. Det var en annonse på Facebook som fikk henne i gang.

–  Og så leste jeg historier, slik som den som skrives om meg her nå, og da tenkte jeg: «Nå er det min tur»! Nå håper Ingrid at hun kan inspirere andre til å komme i gang.

ET KLART MÅL: Drømmen til Ingrid var å passe inn i bunaden hun arvet av bestemor.

Ingen store utfordringer underveis

Ingrid syns ikke Roede-reisen har vært spesielt utfordrende.

– Jeg har helt fra starten sagt at dette får ta den tiden det tar. Det tok lang tid å få på seg de kiloene, da kan det også ta lang tid å få de av. Det var og er mottoet mitt! Om vekten har stått stille en uke eller flere, så har jeg tenkt at kroppen jobber i sitt tempo, den jobber ikke raskere ved at jeg blir sur eller irritert for at vekta står stille, forteller hun.

Hun tenkte: Gjør jeg «alt riktig», vil veken gå ned før eller siden.  Og så handler det om å gi det tid.

– Jeg vet at for mange kan det være tungt, men jeg er resultatet på at det fungerer. Gi det tid og vær tålmodig! I ferier og på reiser har jeg vært åpen med kursleder om at det går fint selv om jeg ikke har gått ned i vekt. Holder jeg vekten er det flott, går jeg litt opp, går det også fint. Så det å være bevisst og ikke sette seg for høye mål er viktig.

Ingrid før hun begynte på livsstilsendringen sin.

Ikke lenger vanskelig med offentlig transport

I tillegg til å ha gått ned mange kilo, har Ingrid også oppnådd andre helsemessige fordeler.

– Først og fremst handler det om trening, det er utrolig gøy å trene og kjenne at du får mer utholdende og får mer styrke. F.eks på ski. Jeg har blitt veldig glad i å skøyte, og jeg merker at teknikken blir bedre og bedre og at jeg kan gå raskere på ski. Det er gøy! Og så er det lettere og mer gøy å være aktiv med tantebarn og føle at vi er på samme nivå. Før måtte jeg ofte stoppe for å få igjen pusten, eller jeg kunne ikke hoppe på trampolinen med dem fordi jeg var for tung og var redd den skulle bli ødelagt.

– Og selvsagt dette med klær: Jeg kan handle klær i vanlige butikker, jeg trenger ikke bare lete etter klær i store størrelser – og jeg kan byttelåne klær med søstera mi, forteller Ingrid.

Og det med offentlig transport har betydd mye.

– Offentlig transport var vanskelig. Jeg syns det var vanskelig å ta så stor plass på f.eks fly. Flysetene er dessverre ikke for alle. Jeg elsket å reise, men hatet forarbeidet med å fly. Før hver tur måtte jeg sørge for at jeg hadde vindusplass, gjerne så langt bak som mulig, og så måtte jeg få til å stå først i køen inn. Dette så jeg kunne få presset meg ned i setet, tatt på beltet og sitte rolig før de andre som skulle dele rad med meg kom. Dette var psykisk veldig tungt før hver reise, og det kunne starte flere dager før jeg skulle ut og fly. En gang måtte jeg beklage meg til noen for at jeg var så stor og tok så stor plass. For et press… Det er utrolig godt å slippe å ha de tankene nå. Nå vet jeg at det er plass til meg og kroppen min! Det er en følelse som er helt nydelig.

Psykisk er ting mye lettere også.

– Jeg har alltid vært blid og positiv, men det har nok vært noen sider jeg har holdt for meg selv, bak alle kiloene. Det har vært tyngre enn jeg har gitt uttrykk for. Nå føler jeg at det fysiske og psykiske er mer i balanse, jeg våkner uthvilt og er mer enn klar for en ny dag. Livet er godt å leve!

Ingrid har lært å spise sunt, og har nå mye frukt og grønt i kosten sin.

Kursleder har betydd mye

I tillegg til å ha oppnådd mye på kurs, har det vært viktigt for Ingrid å få støtte underveis i prosessen.

– Det har vært godt å ha en mentor og motivator som Roede-kursleder Heidi Lien Haug, som har forstått meg fra dag en, og som har støttet meg i hvordan jeg ønsker å kjøre løpet. Hun har alltid hatt trua på meg og for meg er hun gull verdt.

Og sammen har de klart å øke kvaliteten på kostholdet til Ingrid.

– Jeg er blitt bedre på å bruke frukt og grønt til flere måltider, både fordi det ser nydelig ut, men det metter også mer. Jeg nyter og koser meg mer med maten. Jeg har forstått at det å kose seg ikke trenger å innebære verken sjokolade eller kake, men at hvert måltid er godt i seg selv. Jeg spiser selvsagt både sjokolade og kake, men jeg vet at det ikke er noe jeg kan gjøre hver dag. Jeg tenker gjennom hva jeg spiser, og jeg lar kroppen rekke å fordøye maten og kjenne at den er mett. Før tenkte jeg ikke på den måten. Jeg har på en måte forstått hva mat og kosthold gjør for kroppen min, og jeg vil at kroppen skal være fornøyd og ha det godt.

Om 10 år tenker Ingrid at hun fremdeles er på den veien som hun har staket ut nå.

– Jeg vil opprettholde en god, sunn og aktiv livsstil. For meg blir det viktig å trene regelmessig for å opprettholde de gode sidene og effektene jeg har av treningen. For det henger jo veldig sammen: god trening gir lyst på sunn og god mat, og sunn og god mat gir meg og kroppen min lyst til å trene. Kan ikke bli bedre enn det. Jeg håper også at jeg kan være en god inspirasjon og motivator for andre som er der jeg var for 50 kg siden.

Hvor fort går ikke et år, eller to? Om du bruker et år eller to av livet ditt på å snu vonde vaner, så har du så uendelig mye igjen for det.

Tilslutt sier Ingrid at huns syns det er litt trist at bestemor Gommo ikke levde lenge nok til å se livsstilsendringen hun har vært gjennom og å se henne i bunaden hun arvet.

– Men jeg vet at hun hadde vært veldig stolt av meg!