Jeg gjør jo alt riktig!

Dette hører jeg nesten hver uke på Roede-kurs. Og det er jo vanskelig å svare på. For hva er riktig? Og hvor mange nyanser av riktig finnes? Hvor slutter og begynner riktig? Det å gjøre ALT riktig høres jo også helt utmattende ut. Jeg får kjevelås bare ved tanken. Ja om man definerer alt riktig til å gjelde hele livet – i grunn en umulig oppgave.

På kurs så ønsker jeg at deltagerne mine skal kjenne mestring. At de skal gjøre justeringer de kan leve med i fremtiden, som gir dem nyttig fremdrift på kurs, men ikke bare da, men også nok til at de gode vanene holdes levende etterpå.

Kjappe resultater

Men kursdeltagerne mine vil ha kjappe resultater. De vil få sommerkroppen, passe inn i bunaden, de dyre designerbrillene, treningstightsen og ut av kroppens begrensede dynefasong. Og de vil at alt dette skal skje NÅ! Aller helst at forvandlingen hadde skjedd i går, eller i fjor. Eller aller, aller, aller helst, at de ikke hadde trengt å forholde seg til det. I det hele tatt. Men så må de det. For de har bestemt seg. Og jeg vil hjelpe. Jeg vil hjelpe dem til å nå drømmene sine. Til at de skal kjenne glede ved kroppen sin og at kroppen skal kjenne glede ved dem. Det er en symbiose. En balanse.

Alt henger sammen med alt

Og alt henger sammen. Men det tar tid å å endre godt preparerte spor. For at endringene skal holde bør kursdeltagerne finne endringer som er sexy. Det må være fint for dem, de må føle at det er verdt det. Og at det funker i det livet de lever. Alle kan holde ut usexy endringer en stund. Men ikke over tid. Og tyner du deg i noen uker, er sjansen stor for at du går opp igjen. Eller tilbake til de gamle sporene.

Hodet vil ha quick-fix, kroppen trenger omsorg og tid.

En kursdeltaker spurte med fortvilelse i blikket, etter jeg hadde gått igjennom kursmaterialet, om hun måtte hive all maten i kjøleskapet nå? “Overhode ikke”, sa jeg. “Du spiser opp det du har – så faser du inn sunnere supplement underveis”. Folk synes det er skummelt å endre bittelitt på vanene sine.

Min jobb er å gjøre kursdeltakerne mine trygge på gode valg.

Foto: Bergliot Haavelmoen; Hvordan få barna dine til å sunn mat?

Har dere forresten hørt om nudging?

Jo i korthet betyr det å dytte folk i riktig retning – nesten sånn at de ikke merker det. Jeg ber mine kursdeltakere nudge seg selv. Det vil si at de skal stikke kjepper i hjulene på fysenheten og bedageligheten sin. De skal for eksempel gjøre det vanskelig å få i seg mye snacks, godis, fjas og tull. Fyll heller små skåler med snacks i stedet for store, sier jeg. Sett i tillegg frem grønnsaker og dip. Ikke kjøp kartongviner om du er av typen som blir gående å drenere pappen gjennom uka fordi belønningsenteret i hjernen er overaktiv .

En god hverdags-nudging kan være å fjerne Twist-skåla på pauserommet. Sett fram frukt og så spiser du det. Jeg stemte for å droppe kake på foreldremøter. (Altså jeg mener, trenger vi kjøpekake for å komme frem til gode løsninger på sandkasse-sand? Eller må vi ha fire Safari-kjeks for å sette opp 17.mai- vaktliste?) . Vi kan jo begynne å gå til trening og la bilen stå hjemme. Og hente en kopp kaffe selv i stedet for å rope ut å be noen andre gjøre det for oss..

Ballerina-kjeks kan brukes til så mangt:)

Oppsummert; lett på stussen når du kan, og begrense tilstedeværelsen av fristelser. I den grad det er mulig. For fristelser har en irriterende tendens til å vinne. De rotter seg sammen med reptilhjernen og elter oss inn i kjøkkenets godteriavdeling på tokt etter øyeblikkets nytelse.

Men altså, helt seriøst, godteskapet kan du jo alltids montere en tidslås på. En lås som for eksempel åpner seg til gullrekka og låser seg igjen når Skavlan hiver blokka. Det hadde vært noe.

Jeg ønsker dere god helg og ei fortreffelig uke!

Roede-kursleder og skuespiller,
Maiken Adele Ostermann