Debatten om kosthold florerer. Mediene omtaler temaet omtrent daglig i ulike varianter. Rapporten Utvikling i Norsk kosthold 2017 beskriver kostholdet vårt som ganske bra, men at det fortsatt er en del utfordringer, særlig knyttet til inntaket av sukker, snacks og umettet fett. Det er slik at overvekt og usunt kosthold er et faktum blant ulike grupper, og det må jobbes systematisk for å fremme god helse blant befolkningen.

På den andre siden er det flere og flere som er helt i den andre enden hvor sunnehetsdefinisjonen tar litt i overkant over og blir usunt. For å begrense utviklingen av overvekt og livsstilsykdommer er det nødvendig å gjøre grep. Si i fra og opprette tiltak på samfunnsnivå – og individnivå. Hvordan skal vi finne en balanse i våre råd ut til befolkningen?

Hvordan skal vi som er opptatt av helsefremmende arbeid klare å balansere når vi gir råd?

 Overvekt og usunt kosthold koster samfunnet milliarder

Globalt sett er det flere overvektige enn undervektige. Tidligere var overvekt og livsstilsykdommer en vestlig utfordring, men grunnet globalisering ser man nå at dette har spredt seg til andre verdensdeler. Ifølge WHO har overvekt blant voksne tredoblet seg siden 1975. 1,9 milliarder over 18 år er for tunge. Blant barn og unge har andelen overvektige tidoblet seg på verdensbasis, i samme periode. For eksempel er det en økende grad av overvekt i Asia og deler av Afrika, både blant voksne og barn. Mat er business i disse verdensdelene og  junkfood og sukkerholdig brus må ta en del av skylden for dette. Selv i slumområdene ser du Mc. Donald’s og Coca Cola-automater i flere områder.

Det sier litt om hva usunn livsstil og kosthold med lite næring gjør med oss mennesker. Vi i Norge har all mulighet til å få tak i sunn mat i en vanlig matvarehandel til en god pris, mens i utviklingsland har de kanskje ikke mulighet til det. Så hva er årsaken til at mange spiser for mye junk på tross av tilgjengelighet av sunn mat?

I dag er det vanskeligere å legge merke til overvekt enn tidligere – fordi over halvparten av oss er det!

Grensen vår for hva som er normalvekt har flyttet på seg. Det er bare å se bilder fra skole og militære for 30 år siden. Det er noen områder med mer overvekt enn andre i landet. Oslo og Akershus har lavest andel, mens Nord-Norge ligger høyere i snitt. Drar du på Tusenfryd om sommeren vil du se gjennomsnittet av befolkningen og du kan bli noe overassket over hvor mange som er overvektige, særlig unge, dersom du kommer fra en kant i landet hvor dette er mindre synlig.

Overvekt er et stort helseproblem

Ja, vi er nødt til å ta innover oss at overvekt, bukfedme og usunt kosthold er årsaken til en rekke livsstilsykdommer. Likevel er det mange som ikke tar tak før det blir veldig vanskelig å gjøre noe. Hva skal til for at vi i alle sosiale klasser skal klare å legge til rette for sunne valg og unngå overvekt? Må vi drive skremselspropaganda, eller vil det øke faren for at folk blir for ekstreme?

Den sykdommen folk frykter mest er kreft. Vet alle at overvekt, økt bukfett og usunt kosthold kan øke risiko for noen krefttyper? 

Når for sunt blir usunt

I den andre enden av skalaen er det mange som er så sunne at det ikke er sunt lengre. Årsaken til det ekstreme er sammensatt. Det er mange informasjonskanaler og folk blir forvirret av alle råd som florerer. Ønske om å være perfekt rår, og ulike motdietter oppleves fristende og kanskje til og med litt trendy. Flere og flere ekskluderer ulike matvarer fra kostholdet i den tro at matvaren gjør deg eller noen i familien syke. Andre hopper på  detox, “rensende” matvarer i den tro at gifter fra kroppen fjernes. Andre er ekstremt rigide og har en oppfatning av at hvitt mel, sukker eller frukt inneholder så mye sukker at det ikke skal spises i det hele tatt fordi det omtrent er som gift for kroppen. Det er også mange, særlig unge, som trener for mye i kombinasjon med for lite mat, for å se bedre ut eller har et ønske om å prestere bedre. Dette blir en stor belastning for kroppen og skaper en negativ balanse.

Stopp, pust og tenk litt!

Finn en balanse, dropp ekstremdietter og ekstrem aktivitet eller fravær av bevegelse – det er det ingen som blir friske av!

Det er jo ikke enkelt med formidling av helsefremmende råd når du må ta hensyn til alle varianter av usunne vaner. På den ene siden må vi forholde oss til det faktum at vi spiser for mye godterier, brus og snacks, samtidig som noen er helt i den andre skalaen og nærmest forbyr enkelte matvarer og mattradisjoner. Det er viktig å påpeke at mat og levevaner ikke trenger å være så komplisert. En gylden middelvei slik at vi er i balanse, både fysisk og psykisk er godt nok. Det er vi ikke dersom vi kun putter i oss det kroppen ikke vil ha. Enten om et er snakk om “tomme” kalorier fra snacks eller et for snevert kosthold med for lite mat.

Ta tilbake sunn fornuft

Det  å leve sunt handler om å spise nok mat av det kroppen trenger for å fungere i hverdagen, samt være i normal bevegelse med både litt hverdagsaktivitet og en liten pulssøkning noen ganger i uken. Det trenger ikke være Strava, pulsklokke eller høyintensiv trening mange titalls timer hver uke. Vi er skapt til bevegelse, og det er ikke til å skyve under en stol at aktivitetsnivået i befolkningen har gått ned.

Se litt opp fra telefonen, bli med på leken, hopp på trampolinen, ta en sykkeltur med familien, gå til butikken og vask huset selv. Små hverdagslige aktiviteter gir en helsegevinst- også uten pulsklokke.

Ingen ekstremvarianter i levevaner er spesielt helsefremmende. Det er vi enige om. Det som er synd og frustrerende er at det finnes enormt med informasjonskanaler som sprer usannheter om kosthold og trening spesielt. Mange som søker etter det perfekte henger seg på i den tro om at en spesiell treningsform eller et kosthold gjør underverker.

Noen små råd på veien

  • Ingen dietter helbreder sykdommer
  • Ingen treningsformer alene gir deg drømmekroppen slik bilder på ulike blogger viser
  • Ingen enkelte matvarer gir deg forgiftninger eller gjør deg syk
  • Søk info hos helsemyndighetene, det er dokumentert forskning!

Litt på spissen kan vi si at gulrøtter er sunt, men du kan ikke overleve på kun gulrøtter. Vann må du ha daglig, men for mye vann  kan være helseskadelig. Litt salt trenger kroppen, for mye gjør skade. Litt trening er bra for hjertet ditt, for mye kan skade og bryte deg ned.

Litt av alt – men ikke alltid!

Kilde:
http://www.who.int/en/news-room/fact-sheets/detail/obesity-and-overweight
https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017-2021.pdf