Hva skjer med foreldres matkrav i barnehager?
Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte når jeg leser på NRK.no om foreldres matkrav i barnehager. Dette med å sette matkrav er i seg selv ikke noe nytt, men når en styrer i en barnehage sier «Det går en grense, ellers hadde vi hatt 98 forskjellige dietter», da spør jeg meg selv «hva er det som foregår?!».
Før jeg går videre, vil jeg presisere at noen barn må ha tilpasset kosthold, og at det er både akseptabelt og nødvendig at de ber om dette. Da er det helt alfa og omega at barnehagen tilrettelegger for dette. Her er det snakk om barn med cøliaki, melkeproteinallergi og konkrete matvareallergier, som kan bli alvorlig syke ved inntak av maten de ikke tåler. Man skal selvsagt også respektere barn som ikke kan spise enkelte matvarer på grunn av tro og religion.
Men sistnevnte gjelder bare til en viss grad. Jeg kunne ikke vært mer enig med styreren i barnehagen, som setter grensen ved mote-dietter. Vi som jobber innen ernæring, vet at noen individer blir nesten religiøse når det gjelder kostholdet sitt. Her snakker jeg for eksempel om entusiaster á la lavkarbo, økologisk mat, fullstendig sukkerfritt kosthold eller vegansk kosthold selv til de minste.
Flere allergier
Ifølge styreren i NRK-artikkelen har en fjerdedel av barna i hennes barnehage ulike tilpasninger. Dette stemmer ikke overens med statistikken. I en svensk studie undersøkte forskerne 94 barn som var matallergiske, ifølge foreldrene. Da forskerne undersøkte disse nærmere, viste det seg at bare en av ti var allergiske. Disse funnene er også bekreftet i andre studier.
Det er ikke flere allergier enn før, det er kun flere som påfører seg selv allergier – eller barna sine, gjennom selvdiagnostisering. Slike kostrestriksjoner kan få konsekvenser både i det sosiale livet til barna og rent ernæringsmessig.
Gjør som Helsedirektoratet anbefaler
Mat og forbud er ikke en god kombinasjon, og Helsedirektoratet anbefaler at barnehager og skoler så langt som mulig bør unngå å innføre totalforbud mot enkelt-matvarer eller matvaregrupper. Direktoratet fremhever derimot hvor viktig det er med et sunt og variert kosthold!
Selvfølgelig skal vi vise hensyn til alvorlige allergier som krever innskrenkelser og tilpasninger, men vi må tenke oss nøye om hvor mange matvareforbud vi skal utsette våre barn for så lenge det ikke er en absolutt nødvendighet. Vi har jo også et ansvar for å gi barna et næringsrikt kosthold som bidrar til det de trenger av næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. Bare ett eksempel: Hvis det er forbud mot fisk på grunn av en fiskeallergiker, får for eksempel ingen i seg markell i tomat, kaviar eller fisk til varm mat. En av våre viktigste kilder til vitamin D, omega-3 og jod.
I tillegg vet man jo det at vaner man lærer i barndommen, tar man med seg videre i det voksne liv. Og nettopp av den grunn er det viktig å gi barna et solid, sunt og riktig grunnlag når det gjelder kosthold og ernæring.
Kan bli feilernært
I en kronikk i Aftenposten.no skriver klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas og koordinator/sykepleier Ingvild Gaare-Olstad – begge ved Oslo universitetssykehus, at barn med matallergier skal følges opp av ernæringsfysiolog, for å sikre at de ikke får ernæringsmangel – og for å sikre optimal ernæring. Barn uten matallergi derimot, som blir pålagt en allergidiett, får ikke denne typen veiledning, og plutselig er det dem som risikerer å bli feilernært!
De fremhever også at måltidene er en viktig læringsarena for spising. Og at mange barn utvider sitt matrepertoar når de spiser sammen med andre. De tør å smake. Litt som oss voksne.
Og hjelpe dem til å få et bredt og variert kosthold som gir kroppen et rikt tilfang av næringsstoffer, der de opplever matglede og får et positivt forhold til mat.
Istedenfor å lage strenge restriksjoner for hva barna ikke kan spise, enten det er i barnehage eller skole, syns jeg vil skal fokusere på hva de burde spise mer av!
Last ned oppskriftsheftet “Bra mat i barnehagen” fra Helsedirektoratet her!
Vi voksne har en oppgave
Jeg har tidligere skrevet innlegget Hva er greia med godteår?
Her skriver jeg at det er mye viktigere å lære barna måtehold enn total stopp. Vi voksne må legge grunnlaget for at barna våre får et godt forhold til mat, som skal vare livet ut.
Mer frukt, mer grønt, mer bær, mer fullkorn. Og mer aktivitet. Tommelen opp til de foreldre som kommer med slike krav!
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
Karoline er fagansvarlig for kosthold & ernæring i Roede AS, og har en master i Samfunnsernæring. Hun jobber bl.a med utvikling av kursmateriell og opplæring av kursledere, skriver saker for Roedemagasinet og ekstern presse og holder foredrag. Karoline jobber også mye med "GoLow"-prosjektet, et forskningsprosjekt som Roede gjør i samarbeid med Senter for sykelig overvekt, ved Sykehuset i Vestfold. Karoline har også personlig trener-utdanning og jobber som treningsinstruktør. Hun har tidligere jobbet som journalist. Følg henne HER
