Det finnes ulike måter å definere vekt på, hva som er normalvekt og hva som er overvekt, og alle metodene har sine begrensninger. På Roede-kurs er vi ikke opptatt av å definere eller klassifisere deltakernes vekt, men å hjelpe den enkelte til å finne tilbake til en sunn helse og til sin trivselsvekt/normaltvekt. Men hva er egentlig normalvekt, og hvordan finner vi den?

Les også: Hvordan vet du at du er i energibalanse

BMI, midjemål og trivselsvekt

Mange av våre deltakere er opptatt av hvor mye de bør veie i forhold til hvor høye de er. Fordi det ikke finnes gode tabeller for såkalt normalvekt, kan BMI i kombinasjon med midjemål gi en pekepinn på hvordan du ligger an vektmessig. Disse parameterne brukes både av WHO og våre egne helsemyndigheter, men legg merke til at BMI-måling har en del svakheter når den brukes på individnivå.

Les også: Alt du trenger å vite om BMI

For å finne ut hva du burde veie, burde du bruke flere måleparametere.

Finn din trivselsvekt

På Roede-kurs brukes BMI og midjemål kun som retningsgivende parametere. Det er opp til den enkelte kursdeltaker å finne sin egen trivselsvekt, selvsagt med god veiledning fra en kursleder.

Fyll ut informasjonen din i vår BMI kalkulator for å få beregnet din BMI, og få svar på hvordan din vekt er klassifisert. Du kan også legge inn din ønskede vekt for å se hva du må gjøre for å nå din trivselsvekt.

BMI og midjemål til klassifisering av vekt og helse

Body Mass Index = BMI = vekt/høyde x høyde (kg/m2), er det mest brukte målet for inndeling av kroppsvekt i forhold til helse eller risiko for sykdom. Denne internasjonale anerkjente formelen, også kalt kroppsmasseindeks (KMI) på norsk, sier noe om anbefalt kroppsvekt i forhold til høyden. Indeksen gjelder både kvinner og menn, og er uavhengig av alder. Klassifiseringen gjelder for voksne personer, mens det er en egen skala (iso-KMI) som gjelder for barn.

Klassifisering av under- og overvekt. Kilde: WHO

Undervekt < 18,5

Normalvekt  18,5 – 24,9

Overvekt 25,0 – 29,9

Fedme ≥ 30

 

Feilkilder med BMI

Vær obs på at BMI ikke skiller mellom muskler og fett. Det gjør at en person med mye muskler kan klassifiseres som overvektig uten å ha mye fett på kroppen. BMI sier heller ingenting om fettets plassering på kroppen, slik at en person med mye fett rundt livet, men som ellers er slank, kan bli klassifisert som normalvektig. Likevel gir BMI en god pekepinn på om en person er undervektig, normalvektig eller overvektig. Hvert av BMI-områdene er ganske vide, og mange vil kunne oppleve stor forskjell på trivsel og velvære med egen kropp innenfor en og samme BMI-kategori.

BMI sammen med midjemål gir et bedre svar

Kombinerer du BMI med midjemål, får du et bedre bilde av om en en høy BMI skyldes overflødig fett eller mye muskulatur. Et høyt midjemål indikerer mye fett rundt midjen, og det er dette fettet som ofte er knyttet opp mot de overvektsrelaterte sykdommene. WHO har satt en anbefalt grense for livvidden, en livvidde over denne betyr en økt risiko for en rekke sykdommer.

Du kan enkelt måle midje i henhold til verdiene som vises under, eller se på ratio mellom høyde og midje ved bruk av Roedes egen Hyssingtest: Glem BMI, mål midjen din i stedet

Klassifisering av helseskadelig midjemål
Kilde: WHO

Økt risiko –  Betydelig økt risiko

Kvinner ≥ 8o cm ≥ 88 cm

Menn ≥ 94 cm ≥ 102 cm

Du trenger kun en hyssing for å få svar på om din vekt er helsefarlig eller ikke.

 

Normalvekt – ikke alltid målet

Å sammenlikne seg selv med andre, er ikke en god måte å definere normalvekt på. Du skal finne den vekten som din kropp trives med, og som gir deg tilstrekkelig med overskudd, energi og godt humør i hverdagen. Det er din trivselsvekt, uavhengig av om den er definert som normalvekt eller ei.

For noen vil dessuten kan det å komme ned i normalvektsområdet være både vanskelig og urealistisk. Vårt mål er å hjelpe våre deltakeren til å sette et realistisk vektmål, både i forhold til hvor mange kilo det er realistisk å gå ned i vekt og i forhold til å klare å holde den nye vekten.

Hvor man skal ligge på BMI-skalaen avhenger av flere faktorer, en viktig faktor er selvfølgelig hva du trives med, mens en annen faktor er din vekthistorikk. Har du en historikk med fedme, kan det å komme ned til normalvekt – og bli der, rett og slett være for krevende. Da er det godt å vite at du oppnår store helsegevinster selv ved et moderate vekttap på 5-10 % av kroppsvekten – så lenge du klarer å holde den nye og lavere vekten. I den andre enden av skalaen kan det å snike seg innenfor normalvektsområdet, være en seier for de som har strevd med undervekt.

Uansett hvor du er på BMI-sklaen er det et godt råd å følge med på egen vektutvikling. Kryper vekten oppover år for år, er det et signal om at det er smart å gjøre grep før kroppen blir for tung og veien tilbake til trivselsvekt for lang.

 

Vi må slutte å sammenlikne oss med hva andre veier og hvordan andre ser ut. Jobb heller mot å finne en vekt som din kropp vil trives med, og som vil gi deg overskudd!

Nedre vektgrense på kurs

På Roede-kurs anser vi en BMI på 20 som nedre grense av normalvektsområdet. Våre kursledere vil derfor fraråde deg til å redusere vekten din til en BMI lavere enn 20, mens personer med en BMI under 20 vil ikke ha anledning til å begynne på kurs hos oss.

Få en sunn og varig livsstilsendring med Roede-metoden

I Roede-metoden er det spesielt fire pilarer vi vektlegger for å lykkes med en sunn og varig livsstilsendring og disse pilarene er:

  • Matglede
  • Aktivitet
  • Motivasjon
  • Folka

Les mer: Roede-metoden – en helhetlig metode

Roede-metoden er en helhetlig metode og en egendefinert livsstilsendring hvor hele deg er i fokus. Du skal altså ikke bare gå ned i vekt, men også ha det godt med deg selv i denne prosessen.

Nysgjerrig, og vil teste et kurs i dag? Klikk deg inn på knappen under, tast inn ditt postnummer og se kurstilbudet der du bor!

 

Finn kurs nær deg