Gjør treningen enkel!

Eller rettere sagt: – Gjør løpingen enkel! Det er det beste, klokeste og mest motiverende rådet jeg har fått på lenge, og ble fortalt av min PT på MykjeMeir (for andre gang i mitt liv har jeg nå investert i en PT, det er sikkert på grunn av 40-års krisa, forrige gang jeg hadde PT var under 30-års krisa!).

Jeg er veldig glad i å løpe, og løper en del. Jeg er også glad i kule klokker, og spesielt funksjonelle og smarte pulsklokker. Den kombinasjonen gjør at jeg blir litt opphengt i tider, soner, makspuls, hvilepuls, terskelpuls osv. Etter å ha sendt en mail til min PT der jeg stiller ørten spørsmål om ovennevnte får jeg sporenstreks en mail tilbake der det kun står: Du er alt for opptatt av soner, terskel og makspuls! Løping skal være og er ofte enkelt, sier han. Og han burde vite hva han snakker om etter å ha deltatt i 24-timers løp og løpt maraton under 2.40 minutter.

Innerst inne vet jeg at han har så rett. Og innerst inne vet jeg at noe av det beste jeg vet er å dra på en løpetur uten et eneste ”hjelpemiddel”. Da distanserer jeg meg helt fra alt annet, og jeg kan virkelig nyte været, luktene, lyset, lydene og fargene. Den rake kontrasten til dette er å nistirre på pulsklokken hele tiden, trykke og trykke på telefonen for å finne fram riktige sanger og så ta en titt på pulsklokken igjen for å sjekke hastigheten. Og så er ikke treningsøkten over når du kommer hjem, for da må den lastes opp i treningsdagboken, legges ut på Facebook og Strava og alt det der. Jeg er heldigvis ikke deeeeer, det syns jeg blir litt i overkant, men jeg syns det er gøy å se hvor fort jeg har løpt, hvor langt, hvordan pulsen var, når den var høyest, når den var lavest etc. Men jeg tror vi har veldig godt av å koble av litt når vi er ute og løper eller driver med annen trening, vi er jo koblet på resten av dagen.

Og så er det dette med tid. Vi nordmenn er så altfor opptatt at tid, sier min PT. Sånn er det ikke i utlandet. Har man deltatt i et løp i Norge, blir man alltid stilt samme spørsmål etterpå “hva løp du på?”. Mens i utlandet er det ”congratulations! I am so happy you completed the run!”. Så hyggelig tenker jeg, å bli fortalt at man gjorde en god jobb fordi man gjennomførte et løp, uten å få spørsmål og tid. For er det egentlig så viktig? Å gjennomføre et 10-km løp er tross alt en nye større prestasjon enn om du løp det på 50 minutter eller 1 time.

Den beste treningsformen
Enten man trener med eller uten fancy duppeditter så er løpetreningen den beste treningsformen. Det er fordi du må løfte hele din egen kroppsvekt for hvert steg du tar. Og det gjør du igjen, igjen og igjen. Løping forbrenner flere kalorier i timen enn noen annen treningsform. I tillegg vil belastningen på kroppen, altså støtet du får når du treffer bakken, være positiv for skjellettet og gjøre deg sterkere. Men her må man også passe på at man ikke skader seg. Det er viktig ikke å gjøre for mye, for raskt og for snart. Øk belastningen gradvis, ikke begynn å løpe fem ganger i uken, to ganger holder. Og varier underlag, og løp på alt fra tredemølle, til asfalt, skog, mark og skogssti eller løpebane.

Og så er avtaler gull verdt for de aller fleste. Da øker sjansen betraktelig for at du gjennomfører økten. Og da mener jeg ikke nødvendigvis avtale med PT slik jeg har nå, men en avtale med en venn. Og la telefon og pulsklokke ligge igjen hjemme. Løper dere bakkeintervaller eller på en bane spiller det ingen rolle hvem som er sprekest, for dere holder dere i nærheten av hverandre.

Og hva med å gi hverandre en klem etter treningsøkten og si ”det var en bra gjennomført treningsøkt”!

Powered by Labrador CMS