Etter den mest “regnete” sommeren jeg kan erindre (og jeg begynner å få noen år på baken), begynner jeg å bli klar til å fortsette kurset som startet før sommeren, med to kurskvelder før ny oppstart. Før sommeren skrev jeg om “sommertesten”, og det er på tide for mine deltakere å “skrifte”. Noen kvier seg veldig, andre er spente.

For hvordan gikk det i sommer?
http://charlottehagen.greteroede.no/sommertesten/

Situajonene som mine deltakere beskrev som mest utfordrende, var disse:

  • Ingen ukentlig veiing, litt for lenge å stå på egne ben.
  • Is, kald drikke og grilling.
  • Sosialt samvær, sene kvelder med vin og skåler på bordet.
  • Ustrukturerte dager, man faller litt ut av rytmen.
  • Festivaler og konserter.
  • Mange restaurantbesøk, man mister kontrollen over hva maten inneholder.
  • Lange bilturer med stopp på bensinstasjoner, der bolleduften slår i mot.
  • Egen tankegang: «Det er jo ferie, jeg må jo kose meg litt!».
  • Familie og venner som ikke tar hensyn eller samarbeider.

Grønt: Det vi har fikset og kan fortsette å gjøre mer av. Rødt: Det som ikke gikk fullt så greit, og som vi må gjøre midre av (eller annerledes) for å komme til målet.

Når vi nå snart skal møtes igjen etter sommeren, er jeg spent på å høre hvordan det gikk. Og når man jobber med å evaluere, er også en del av jobben det å sette seg nye mål. Og ikke minst – å ta med seg lærdommen fra der det gikk galt. Eventuelt komme seg inn på riktig spor igjen. Som jeg gjentar til det kjedsommelige: Reise seg igjen. Om nødvendig:)

Jeg slutter aldri å lære. Ei heller aldri å forsøke å endre på min væremåte eller mitt mønster for å utvikle meg og komme meg videre. Mot målet jeg hadde satt meg i utgangspunktet, eller mot nye mål.

Ja, for det er lov å tråkke feil. Det er menneskelig å ikke alltid få noe til slik man ønsket. Noen ganger kan man få seg et godt trøkk i trynet, en nedtur kan man også kalle det, før man på nytt kaver seg opp og gjør et nytt forsøk. Men man må endre på noe..og helst da på det som gjorde at man falt i utgangspunktet. Det nytter ikke å fortsette i samme sporet.

download-961797_960_720

Så, om du er en av de som nå kvier seg til å “skrifte”, eller på en eller annen måte føler at du har misslykkes: Børst av den leie følelsen av at du ikke klarte det. Prosesser kan ta tid, og her snakker jeg veldig av egenerfaring, både jobbmessig og privat. Om andre syns at du er en stor narr og snakker om hva du tar deg til, så velg å stole på deg selv og tenk at i neste runde… DA skal jeg naile.

Og som Roede-kursleder, så heier jeg på deg, uansett hva du har tatt deg til gjennom sommeren. Jeg er så glad for at jeg selv har mine medhjelpere der ute.. som tar hånd om meg i frisk bris – eller når det stormer som verst.. Som ikke trykker meg ned eller forteller til verden hvor klønete jeg er. We rise.. by LIFTING others:)

Min kollega og venninne kursleder Christine Helmers Olsen er en av de som av og til må hjelpe meg opp kneiken:)

Min kollega og venninne, kursleder Christine Helmers Olsen er en av de som av og til må hjelpe meg opp kneiken:)

Opp og frem – og nesen i sky!

Hilsen Charlotte

Les hele artikkelen på bloggen.