“Vi gleder oss mer over sola – når vi har vært i hardt vær” – har jeg lest i et dikt jeg har stoppet opp og lest noen ganger, på besøk hos familie i Måløy.

Av og til kjenner jeg meg pinlig berørt av meg selv. Av det som jeg legger frem som “mine store utfordringer i livet”, om småvalker og elefantfølelser. Og jeg følte det også slik etter å ha tatt turen innom Bergen Sentrum denne helgen. For her var det flusst av mennesker som både har vært ute i hardt vær, men som også nå gledet seg over solen.

Innimellom tror jeg at vi alle har godt av å se på livet litt med perspektiv. Titte litt på hverdagen gjennom noen andres briller.

Mine utfordringer blir små, når jeg ser hva andre må kjempe for..

Det kokte av mennesker på Torgallmenningen, og av flagg i regnbuens farger. Jeg elsker Bergen uansett, men når det er et yrende folkeliv i sentrum, musikk og glade mennesker – ja da kjenner jeg at jeg blir ekstra giret.

Gutter og jenter, menn og kvinner, og enkelte som man ikke helt kan si var det ene eller det andre, spratt rundt i Pride Paraden i Bergen. Mennesker i alle aldrer, med ulike opplevelser og personlighet, men som alle har vært gjennom prosessen “å komme ut av skapet”.

Se på disse glade menneskene…

Hvor enkelt eller vanskelig det er, kan også oppfattes som svært ulikt. Akkurat som i alle andre prosesser man går gjennom. Jeg bøyer meg uansett i støvet!

Jeg lot meg fengsle og fascinere. Glade og frie mennesker så jeg – som feiret både livet og friheten. De hyllet det å få lov å være som de er. De blomstret i fellesskapet. Med regnbueflagget i hånden, eller hånd i hånd med sin elskede, gikk og danset de gjennom byen.

Etter en stund fikk jeg og venninnen min også gleden av å gå litt i toget, da hennes søster og tidligere svigerinne, gikk der sammen med sine to tvillinggutter. “Bli med å gå sammen med oss!” sa de, og det gjorde jeg med den største selvfølge.

Det kommer ikke gratis å “kle seg” i riktige farger – for alle.

Vi eier alle våre egne utfordringer, og kan ikke ta innover oss alle andres. Men selv har jeg har i hvert fall godt av å blir sparket litt i bakenden av og til. Å legge til side tankene om valker og bollekjaker, kjedelige episoder og ting jeg angrer på – og se hva det er andre faktisk streber med av utfordringer i livet.

Diktet på veggen, hos min forhenværende svigerinne i Måløy.

Innimellom spør folk meg hvor jeg har fått all energien min fra. Det er armer og bein, prosjekter, fjellturer, blogginnlegg, hverdagslogistikk som alenemamma, og i tillegg er det stort sett en positiv k