Det er 7,3 milliarder mennesker på jorden. Sånn omtrent, i følge Wikipedia. Alle med forskjellig perspektiv på livet: ulike forutsetninger, ulik kultur og levesett, ulik væremåte, stil…. og slik kan vi fortsette. Men vi mennesker liker også å ha noen å sammenligne oss med, har jeg erfart. Noen som tar de samme valgene som oss selv. Og spesielt godt er det nå man har gjort noe dumt eller opplever noe man skammer seg litt for. “Det er mange som tenker slik. Det er flere som har gjort det samme. Jeg er ikke alene om dette, vi seiler i samme båt.”

I samme båt:)

Valgets kval
Vi kan påvirke hverandre til å gjøre både riktige valg, og til å gjøre valg som gjør at man stuper litt på trynet ned trappen. Vi velger ofte vår rolle ut fra hva slags mål vi har satt oss og om det er vi selv som har formulert dette målet. Av og til er vi pågangsdriver for saken, andre ganger kan vi være sabotør.

Det er Fort gjort å falle ned trappen – til bunnen, også når man er sammen om noe.

Sett at du og en god venn er ute og går en tur sammen. Dere har i lang tid snakket om å trappe ned på sukkerinntaket, og finner ut at dere skal inngå en aldri så liten avtale om å ha noen måneder med fokus på dette. Etter å ha gjort noen forsøk på egenhånd, syntes dere at det ble litt for vanskelig. Ingen til å holde dere i ørene, liksom. Men nå skal det bli andre boller! Grove fullkornsboller eller noe i den duren. Tre måneder! Here we go:)

Dere setter i gang. Bretter opp ermene og overser alt som kan virke forlokkende i butikken. Trener og kjenner at sukkeret forlater kroppen. Skikkelig godfølelse. Kanskje det viser litt på vekten også, etter en liten stund?

Dere blir invitert på den samme festen. Vet at det mest sannsynlig vil bli servert både dessert, vin, sprudlevann, snacks og sjokolade. På den faste onsdagsturen, snakker dere ivrig om hvor godt det har vært – og hvor greit det har gått de siste ukene. Videre begynner dere å dele deres tanker om denne festen med hverandre. Tenker at dere skal klare denne også. Ivrig og motivert.

Helt til en av dere sier: “Vi kan vel la det være et unntak denne gangen. Alle kommer til å legge merke til at vi ikke spiser dessert. Verten blir sikkert veldig fornærmet.. det kommer til å komme mange kommentarer”  osv.  Den andre er veldig enig og svarer med et stort smil: “JA!”

Noen som kjenner seg igjen? Dette var satt veldig på spissen. Men idèen om at det er lettere sammen gjelder både med tanke på det å være sterk, og på det å være svak. Det er godt å høre til, være lik noen, og å ha mennesker rundt oss som har like meninger. Noen å nå toppen sammen med – og noen å kravle litt rundt på bunnen sammen med.

Selv om begge har trynt an… så kan en av dere kanskje hjelpe den andre inn på riktig kurs igjen?

Hvor enn du hører til – og med hvem du velger å gå, så er det alltid godt å være flere. Når smellen er et faktum, og du har tøffe dager, er det godt å ha noen som vet hvordan det føles. Men det er også godt å ha noen som kan dra deg tilbake på plass&hell